Moskus og dristig fotturist på Dovre

Sist helg fikk jeg og Knut Børge endelig somlet oss til en tur på Dovre. Jeg har etter hvert lagt bak meg en god del turer til dette området, og det er like spennende hver gang. Og vi skulle ikke gå lenge før vi kom over noe spennende. En jerv hadde satt igjen noen spor i snøen. En flott opplevelse bare å få lov til å krysse sporene til jerven, så tenk om man hadde fått se dette dyret i levende live... Knut Børge var selvfølgelig kjapt nede for å fotografere.

Moskusen er nok litt lettere å få øye på enn jerven. Men etter å ha sett at flere har hatt litt trøbbel med å finne dyr i vinter, så var vi allikevel ikke helt sikre. Men det skulle ikke ta lang tid før de første dyra var festet på brikka. Flere dyr gikk og beitet oppi steinura et stykke opp i fjellet. Hva moskusen får av næring ut i fra det tørre gresset de spiser på denne tida må gudene vite… Men spesielt godt ser det ikke ut til å være.

Vi var også så heldige å få et glimt av et enslig reinsdyr der oppe på fjellet. Men som Knut Børge også skriver i sin blogg, var det en fotturist som nok gjorde vel så mye inntrykk som møtet med både reinsdyr og moskus. På bildet under er det nesten ikke mulig å se mannen. Men med 500mm kan man klare å finne mannen langt oppe til høyre i bildet, og muligens klare å se ruta han har gått…

Vi valgte ski denne gangen, selv om føret nok passet bedre for truger. Men på de få flekkene med puddersnø var det en fornøyelse og stå på ski

Lysspill i Snasahögarna

Klokka er halv seks søndag morgen. En liten snøbyge er det første som møter meg utafor stabbursdøra denne morgenen. Men det er meldt om godvær i innlandet, så jeg setter som planlagt kursen østover mot svenskegrensa. Og en drøy time senere setter jeg bilen fra meg langs veien, rett øst for Snasahögarna. Jeg spenner på meg trugene og legger i vei. Om ikke lenge nå så titter sola fram, og jeg vet hvilket fantastisk syn jeg har i vente.

Så kommer lyset og farger fjellformasjonene i lys rosa, og skydottene stryker forsiktig over Storsnasen. Jeg føler meg utrolig heldig der jeg står, som får oppleve sånt som dette. Og jeg synes med ett litt synd på dem som fortsatt ligger og sover, og på dem som ikke har evnen til å glede seg over slike øyeblikk. De skulle bare visst hva de går glipp av…

Etter å ha tatt noen bilder trasker jeg videre. Teleobjektivet er med denne gangen, og jeg legger turen innom de største treklyngene jeg finner, i håp om å få se noen ryper. Jeg har pleid å treffe på en del ryper her oppe, men i dag er det bare spor å se.

Det skal allikevel vise seg at jeg ikke er alene i fjellet denne dagen. Det er visst flere som vet å sette pris på dette flotte området. Og når man står og ser på menneskene som jobber seg sakte oppover fjellsidene i slike kulisser, ja så får man virkelig et inntrykk av hvor små vi mennesker egentlig er.

Lyset forandrer seg fra det ene øyeblikket til det andre, og slike forhold gjør det spennende å drive med naturfoto.

Til helga går turen til et annet flott fjellområde. Og kanskje får vi et glimt av moskusen…

Vår i Trøndelag

Ikke mye bilder fra denne kanten i det siste. Men tenkte jeg måtte formidle noe av den flotte vårstemningen som har vært i Trøndelag i helga. Lørdag tok jeg og Endre turen ut til kysten rett nord for Stjørdal. Og det var godt å kjenne bar mark under føttene igjen.

Jeg liker vinteren godt jeg. Men en får liksom litt ekstra energi når våren og varmen kommer. Og dette gjaldt tydeligvis Endre også. Det ene øyeblikket stod han og fotograferte toppmeisen, det andre øyeblikket var han selv å finne der oppe i furutrærne.

Når kvelden kom tok jeg turen til Auran sammen med Kim. Her fikk vi utnyttet det siste glimtet av lys til å forevige en liten flokk sangsvaner.

Så kom skyene og la seg tungt over Trondheim på andre sida av fjorden.
Om våren klarer å feste grepet er vel heller tvilsomt her i Trøndelag. Men en liten forsmak på hva vi har i vente fikk vi i alle fall.

Søndag gikk turen til Sverige. Der var det ikke mye som minnet om vår. Bilder derfra kommer i neste innlegg.

Et sted å slappe av!

Et sted i Trøndelag, langt inn i skogen, har jeg laget til en liten foringsplass. Jeg begynte seint, så spesielt mye fugler er det ikke, og det kommer det vel heller ikke til å bli. Men dette får være en plass for rekreasjon og stille stunder. En plass å rømme til når hverdagen blir hektisk. Og hvem vet… Når man først sitter der, ja så kan det jo hende det dukker opp noe. Søndag morgen dro jeg opp dit for å se etter spor og slappe litt av. Oppe på myra hadde sola akkurat begynt å farge himmelen i rødt, og jeg ble sittende i utkanten av myra for å nyte øyeblikket.

Så hoppet jeg inn i teltet, i håp om å få se dyr. Og riktig nok fikk jeg litt besøk på morrakvisten. En enslig nøtteskrike kom og forsynte seg av mandlene. Og et ravnepar holdt et luftshow jeg ikke har sett maken til tidligere. Hva kunne grunnen være til denne spesielle atferden? Ravnene hekker tidlig, så kanskje var det allerede nå et første tegn på at hekkingen snart er i gang. Også hønsehauken fikk jeg se på tur tilbake. Og spor etter elg, rev og hare var å finne overalt. Kanskje blir teleobjektivet med neste gang…

Nordlyshimmel over Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark

Tirsdag kveld var det varslet nordlys. Og når man er fra Sandefjord så er ikke nordlys dagligdags. Så etter skoletid tok jeg turen opp til Ytre Sonvatnet sammen med to andre sandefjordinger, Kim og Endre. Det ble kanskje ikke det lysshowet vi hadde håpet på. Men nesten hele nordhimmelen var lyst opp i grønt, så det var uansett en fantastisk flott opplevelse.

Det var først da jeg hadde kommet hjem at nordlyset var på sitt beste. Jeg har bodd på Bjørngaard i snart to år nå. Og det var moro å få et bilde av gården under nordlyset.

Stemning i Haukeskogen

I en kamuflasje i Telemark sitter jeg og Svein Roger og venter på at haukene skal komme tilbake. For de har vært der allerede. Tidlig på morrakvisten var de innom. Men lyset var ikke godt nok for foto. Nå var det bare skjærer i området. Og de ble stort sett sittende å mase, som skjærer ofte gjør.

Bak de skogkledde åsene i sør titter etter hvert sola frem gjennom skyene. Og med undereksponerte bilder, ser det nesten ut som om det er fullmånen som henger der, lavt over tretoppene.

Ravneskrik hører villmarka til. Og ekstra stemningsfullt blir det når ravnene omsider dukker opp i silhuett mot den spesielle himmelen. De liker seg godt i området nå. Nå som de får maten servert. Men ravnene er svært forsiktige. De er kloke fugler, og de vet nok godt at de ikke er aleine.

Det går mot kveld. Sola forsvinner bak åsen, og vi begynner å miste trua på at haukene kommer tilbake.

Men så, mens det enda er litt lys igjen, hører vi dem. Så går det ikke lang tid før en ung hauk sitter på åtet. Men den får ikke sitte der så lenge. De gamle er fortsatt eldst, og når en voksen hauk kommer inn mot åtet, så skal det ikke mange basketakene til for å finne ut hvem som bestemmer.

Takk til Svein Roger for en flott tur i fotoskjulet!

Godt Nyttår

Så var 2011 snart forbi. Og det har vært et år med mange flotte inntrykk.De siste dagene har jeg tilbragt i sandefjord, og her er veien kort til kysten. Og igår gikk turen nok engang ut mot havet.

Det var meldt kraftig vind, så vi valgte å starte dagen i Nevlunghavn, som lå i le for de verste vindkastene. Dette er et trivelig lite tettsted helt ut i havgapet.

Etter å ha tilbragt morgentimene i Nevlunghavn, og en svipptur innom bakeriet, tok vi turen til Mølen bare noen steinkast unna. Her fikk vi vestavinden rett i fleisen, og det ble noen timer med måkefoto før vi vendte nesa hjemover.

Takker for året som har gått, og ønsker alle naturinteresserte der ute et riktig godt nytt år!!