søndag 5. desember 2010

Vinter i Storlien

Storlien ligger på svensk side, noen km øst for Meråker. Her er det ikke mange svensker å treffe, og de fleste som er her er nordmenn på hytte- eller handletur. Men her er også flotte turområder.


Lørdag tok jeg turen til Storlien. En liten tur innom butikken ble det selvfølgelig, og det var moro det. Men den flotteste opplevelsen var allikevel en tur innover i terrenget. Billigere var det også. Parkerte på ”tull”-stasjonen, og fulgte derfra en oppkjørt scooterløype innover.


Sola er ikke lenge fremme på denne tida. Men når den først er fremme, liger den lavt på himmelen, og det gir mange flotte motiver. Trærne var pakket inn i hvite snøkrystaller, og de så nesten kunstige ut når sola lyste dem opp.


Spor etter rev og hare så jeg mye av. Men sjansene for å se disse dyra på dagtid er nok ikke store. Men allikevel er det godt å få en bekreftelse på at det er litt dyr i området. Små striper etter smågnagere går også på kryss og tvers over snøen.


Men som sagt, er dagene korte, og man får benytte seg av det lille som er av lys når man har en sjanse. Om en ukes tid går turen hjem til Sandefjord og Kongsberg, og jeg gleder meg til lengre dager og turer i kjente omgivelser.

mandag 29. november 2010

Bilder i vinterkulda

Har ikke blitt mye foto den siste tiden. Men noen småturer har det blitt.

Meråker er en plass jeg liker godt, og her er flotte skog og fjellområder lett tilgjengelig. For noen uker siden traff jeg på Lavskrika. Og den satt stor pris på at jeg ofret matpakka. Brød med ost gikk ned på høykant, og selv om lyset var vanskelig fikk jeg mine første bilder av Lavskrike.


Noen dager etter var jeg igjen på samme plass, i håp om å få flere bilder av lavskrika. Men ingen lavskrike var å se. Derimot kom en flokk med grankorsnebb, som landet i tretoppene rett foran meg. Denne gangen var jeg heldigere med lyset, og med snø i lufta ble det flott stemning i gammalskauen.


Nå har kulda kommet til Nord-Trøndelag, og de siste dagene har gradestokken vist jevnt 15 minusgrader. Og det ble en kald opplevelse da jeg og to andre dro til Sonvatnet et stykke øst for Stjørdal. Men til tross for kaldt vær, ble det en flott tur.


Kulda har skapt flotte isformasjoner i elva, og med snø på bakken blir det lyst og trivelig selv om sola ikke er lenge oppe. Vi fikk også oppleve fossekallen, som fortsatt har litt åpent vann å boltre seg i.Og forhåpentligvis blir det tid til flere turer ut i skog og fjell før jeg reiser hjem i midten av desember.


fredag 29. oktober 2010

Blant Moskus og Villrein. Del 2

Foreløpig har det vært full klaff med turen til Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark. Vi er på vei mot et vann lenger inne på fjellet, og føret er lett å ta seg fram i. Den ellers så fuktige bakken har fryst til, og nysnøen gjør det lett å tyde sporene i området. Og i snøen ned mot vannet ser vi masse reinsdyrspor. Her er det ikke lenge siden dyra har vært. Nede ved vannet står en moskus og beiter i krattet. Og fossekallen holder til i elva som renner nedover i dalen. Vi krysser elva for å komme oss nærmere moskusen, men når moskusen legger seg ned og blir borte i krattet, bestemmer vi oss for å gå videre.

Det går mot kveld, og sola er på vei ned. Vi velger å holde oss på den siden av fjellet der vi får mest ut av sollyset. Og etter en stund stopper Fredrik opp og peker. Og langt der borte ser vi en liten villreinsflokk. Og det viser seg etter hvert at dette ikke er de eneste dyra i området. Nede i dalen står en flokk på flere hundre dyr, og vi er også så heldige og få nærkontakt med flere dyr i dalsida vi befinner oss i. Dette er en opplevelse som kommer til å bli husket bestandig.



Villreinsflokken her blir beskrevet som Europas siste villrein, og er siste rest av den opprinnelige siste ville fjellreinen i Europa. Den er regnet for å være svært sky og vanskelig å komme inn på. Derfor var det en stor opplevelse å få nærkontakt med noen av disse dyra.


Tilbake til teltplassen må vi igjen innse at det blir nok en kald natt. Mellom 15 og 20 minusgrader om nettene er i kaldeste laget. I bekken som renner forbi teltplassen, klarte vi første dag å sparke et hull, slik at vi har vann til matlaging og tannpuss. Fullmånen lyser opp landskapet, og to slitne karer løper noen runder for å få litt varme før de kryper inn i hvert sitt telt.


Dagen etter er vi tidlig ute. Fullmånen sørger for at vi har lys fram til sola tar over utpå morgenkvisten. Og etter hvert treffer de første solstrålene fjellformasjonene rundt Snøhetta.


Vi tar oss god tid, og stopper stadig opp for en pust i bakken. Timene i fjellet merkes i beina, i alle fall for undertegnede. Og mens vi sitter og slapper av kommer det plutselig en enslig reinsdyrskalv forbi. Vi stusser litt over at den er så alene, og vi kan ikke se andre dyr i området. Mon tro om den store reinsdyrsflokken er i nærheten et sted…


Den stakkars reinsdyrskalven forlater oss. Og noen minutter senere ser vi to moskusokser nede ved elva. Vi bestemmer oss for å prøve å nærme oss dyra som befinner seg noen hundre meter unna.


Når vi omsider kommer på fotohold med oksene, er det som om de vil vise oss hvem som er den tøffeste, og slåsskampen er i gang. De to oksene svinger på hodene, tar fart, løper mot hverandre, og med stor kraft smeller de hodene sammen. Lyset er vanskelig med tanke på foto, men opplevelsen er det ingenting å si på.



Vi har full fokus på den store moskuskampen. Men dette var turen der alt skulle klaffe, og for å gjøre naturopplevelsen komplett, lander det en flokk med konglebit i buskene rett bak oss, og vi glemmer moskuskampen for en liten stund. En ny art kan krysses av i fugleboka!


Så er det dags for å pakke sakene å komme oss nedover mot sivilisasjonen.
Siste natta tilbringer vi på ei hytte ved veien. Og melkesjokolade, potetgull og varm suppe gjør seg godt etter en tur i fjellet.


Etter en god frokost dagen etter tar vi en runde på Fokstumyra, bare for å sette et punktum på turen. Kongen av Fokstumyra ønsker oss god tur hjem og velkommen tilbake.


Takk til Fredrik S for en tur som vil bli husket!

tirsdag 26. oktober 2010

Blant Moskus og Villrein. Del 1


Det er slutten av oktober, og vinteren har så vidt begynt å feste grepet i Dovrefjell –Sunndalsfjella Nasjonalpark. To ivrige naturfotografer med et håp om gode naturopplevelser er på vei til området fra hver sin kant. Jeg og Fredrik S skal tilbringe de tre neste dagene og nettene i fjellheimen. På Hjerkinn blir kartet studert og utgangspunktet for turen blir Kongsvold.


Fra Kongsvold går turen gjennom bjørkeskogen med tunge sekker opp mot fjellet. Og allerede før vi er ute av bjørkeskogen, kommer en moskus ut på stien, kun 20-30m foran oss. Vi snur brått om, og går bestemt i motsatt retning. 20-30m er ikke i nærheten av det man kan kalle trygg avstand, men heldigvis bryr moskusen seg lite om vårt nærvær, og vi kan stoppe opp å glede oss over turens første møte med det flotte dyret. To dyr til viser seg å holde til i samme området, og vi tar en god runde rundt dyra før vi kommer opp på snaufjellet.


Oppe på snaufjellet får vi god oversikt, og kan observere to flokker med til sammen over 20 moskus. Et stykke inn i fjellet slår vi leir, og litt senere på ettermiddagen kan vi konstatere at en flokk på 12 moskus befinner seg kun noen få hundre meter fra leirplassen. På trygg avstand tar vi noen få bilder før vi rusler tilbake til teltet.


Nå har kulda lagt seg i fjellet, og fullmånen kommer til syne over fjellet i øst. Gradestokken kryper fort nedover, og to kalde fotografer kryper ned i soveposene, uvitende om hva som venter dem neste dag.


Dagen etter ligger kulda fortsatt som et lokk over landskapet, og to kalde hender fyrer opp primusen og varmer opp en kjele med havregrøt. Grøten blir spist mens vi venter på at sola skal komme fram. Og straks sola er framme, er vi på vei mot området der moskusflokken holder til.



Dyra har ikke flyttet seg mye i løpet av natta, og vi tilbringer flere timer sammen med flokken i flott morgensol. Mye av tiden går med til fotografering, men vi tar oss også tid til å sette oss ned og bare være der med den avslappende moskusflokken og nyte natuopplevelsen.



Etter en stund er det på tide å forlate flokken og sette kursen videre inn i fjellet, på jakt etter nye opplevelser. Mens vi rusler innover i fjellheimen observerer vi store flokker med snøspurv. En Kongeørn kommer seilende over oss i stor høyde, og nede blant steinene på bakken sitter en hare og håper at den hvite vinterpelsen sørger for at den ikke blir oppdaget.


Vi har bare kommet halvveis på dag 2, og så langt har vi vært heldige med turen. Inntrykkene og opplevelsene har vært mange, og minnebrikkene har allerede begynt å fylles opp. Men det skal vise seg at vi trenger plass til flere bilder i dagene som kommer…


siste del av turen kommer forhåpentligvis om noen dager...

søndag 10. oktober 2010

Stemningsrapport fra fjellheimen

Det er omtrent en måned siden jeg sist var på telttur. Og denne helga tok jeg igjen med meg teltet og dro innover mot svenskegrensa. Men denne gangen holdt jeg meg på norsk side. Parkerte i Teveldalen fredag ettermiddag og ruslet oppover mot Skurdalssjøen i strålende vær. Etter ca 2,5 timers gåtur, med noen pauser, slo jeg leir ved noe som heter Skillertjønna. Og innen jeg var ferdig med å slå opp teltet hadde mørket kommet sigende. Fyra opp vinterns første bål med noen visne briskekvister, og fikk meg litt mat før jeg tok tidlig kvelden.



Dagen etter ble nok en strålende dag. Og etter å ha hevet i seg et par skiver med syltetøy, tok jeg en rusletur i området. Ikke veldig mye dyr å se i fjellet denne gangen, men fikk se noen enorme flokker med gråtrost. Og lemen har jeg sett mye av på de siste turene i fjellet. Og denne gangen fikk jeg så ørene flagra, da en lemen tydeligvis syntes at jeg ble litt for nærgående. Ellers så jeg noen dompap, en del meiser og to lavskriker på vei ned til bilen. Ellers er jeg overasket over hvor lite folk jeg treffer i fjellet her. Så ikke et eneste menneske på turen.


Utrolig flott på fjellet nå, og lett å ta seg fram. Men i følge værmeldinga er vinteren rett rundt hjørnet. Og for alt jeg vet kan det hende snøen er i ferd med å legge seg i skrivende stund.


Nå blir det noen dager med skolearbeid og kanskje noen dagsturer i skogen her i nærheten. Og går alt etter planen er det duket for tur til Dovre i slutten av måneden.


mandag 4. oktober 2010

Oktobermorgen

Mørke kommer sakte men sikkert sigende. Enten vi vil det eller ikke, så blir dagene kortere og kortere. Men samtidig blir det lettere og lettere å stå opp før sola.
Og idag var en sånn dag jeg ikke angrer på at jeg stod opp før sola. Jeg kjørte innover mot Meråker. Og samtidig som det begynnte å skje ting på himmelen så jeg en liten kirke på andre sida elva. Jeg snudde på en holdeplass, kjørte over brua mot kirken og heiv fra meg bilen. Så var det bare å rigge utstyret å håpe på det beste. Og på noen få minutter var himmelen forvandlet til et maleri. Sjelden har jeg sett himmelen så flott som den var den morgenen.


Men det var også det siste jeg så til solen. Det ble stadig tettere med skyer. Men heldigvis kom det ikke mange regndråper, så jeg fikk meg en liten rusletur langs ei lita elv opp mot noe som heter Steinfjelltjønna. Det var flotte farger i terrenget, som var lett å ta seg fram i. Fikk også se et par lemen på vei opp.

søndag 26. september 2010

Vintern kommer!


Tidlig søndag morgen dro jeg en tur over til nabolandet igjen. Denne gangen gikk jeg gräslidfjellet til topps 1075 moh. Der hadde den første snøen lagt seg. Mye snø var det ikke, men nok til å kjenne hvordan det var å ha snø under føttene igjen. Er nok ikke sikkert at denne snøen blir liggende så lenge, men det er i alle fall en advarsel om at vinteren er rett rundt hjørnet.


Og med snøen har vi muligheter for å kunne se litt av dyrelivet, selv når dyrene ikke er tilstede. Å finne og tyde spor er gøy. Så flere reinsdyrspor oppover mot toppen, selv om dette sannsynligvis bare er snakk om tamrein. Ellers så jeg både revespor og spor etter ryper.
En annen ting som fanget min oppmerksomhet var en stor ring rundt sola. Ringen skyldes visstnok iskrystaller lang oppe i atmosfæren. Ikke så lett å få gode bilder av, men artig allikevel.


Ellers så jeg lite dyr på fjellet. Nedover i fjellbjørkeskogen og i gammalskauen var det derimot litt mer liv. Flere ryper flakset opp fra bakken på vei opp. Og nede i skogen var det både flaggspett og meiser å se. Og til min store begeistring fikk jeg også selskap av lavskrika på vei nedover. Har aldri før sett denne fuglen, derfor var det ekstra moro når den dukket opp, bare et par små meter unna. Neste gang jeg besøker disse områdene, så skal telen være med.


Nok en flott tur i nabolandet, og det blir flere turer i tiden som kommer. Det er sikkert!

fredag 24. september 2010

ADVARSEL! Jakta er igang


Har bodd i Trøndelag i ca en måned nå, og noen turer i skog og mark har det blitt. Og visst er det vakker natur her oppe. Allikevel er det naturen der hjemme som ligger mitt hjerte nærmest. Og det var deilig å være tilbake i skrimskogene igjen, da jeg og Hans Jørgen tok en tur forrige fredag. Med flott vær og behagelig temperatur gikk turen gjennom urørt og vakker natur i retning Kongstjern.


På stiene mot Kongstjern er det som regel lite folk å treffe. Men selv på en fredags formiddag, traff vi denne gangen på en håndfull mennesker. En av de første vi traff på, kom seilende nedover en liten skrent med hagla etter seg. Og menneskene vi traff, var stort sett stilt inn i jaktmodus. Og dette har selvfølgelig sin naturlige forklaring. Skogsfugljakta er i gang, og om ikke lenge går startskuddet for årets elgjakt. Ikke begriper jeg hvordan de kan klare å avlive disse vakre dyra, men jeg må nok bare innse at det finnes folk med andre begreper. Men bestander skal reguleres, og jakt må dem gjerne holde på med. Men jeg undrer meg allikevel på hvor disse folka blir av når jakta er over. Ikke vet jeg, men i skogen er dem i alle fall ikke. Og kanskje er det derfor vi stadig hører om jegere som har gått seg vill.

Det er foreløpig tidlig i årets jaktsesong. Men røde kors har visstnok vært ute på flere oppdrag allerede. Natt til 12. september ble en mann funnet av røde kors i Grue. Samme redningsselskap lette også etter en mann i Sør Trøndelag 15. september som til slutt dukket opp på en travbane i Rindal.

Men selv om det legger en liten demper på naturopplevelsen å møte skumle menn med skytevåpen i skogen, så må jeg allikevel si at det har sin underholdningsverdi. Hva hadde vel høsten vært uten alle de fantastiske jakthistoriene? Heldigvis hører vi sjelden om tap av liv. Men litt av hvert kan skje når jegerne treffer likesinnede for årets jakt. Ja….. for det hender faktisk at de treffer hverandre. For ikke lenge siden ble en jeger skutt i hodet av sin jaktkamerat et sted i Østerdalen. Og husker jeg ikke feil, ble en fotograf skutt under fjorårets jakt et sted i Numedalen. Men når jeg tenker meg om, er det mulig at plagsomme fotografer utgjør en liten del av kvota.

Jeg og Hans Jørgen overlevde i alle fall møte med jaktfolket. Og turen opp mot Kongstjern var en fornøyelse. Det var tydelig at det hadde kommet en del nedbør de siste dagene, og det var bra med vann i de små skogsbekkene. Og slike motiver kan man ikke la stå uprøvd. Mange bilder ble tatt. Og selv om de fleste bildene går i søplebøtta, er det moro allikevel.


Etter en liten matbit ved Kongstjern, gikk turen over Fantefjell tilbake igjen. Her er det mange små idylliske tjern og myrområder, og med det flotte været viste landskapet seg fra sin beste side. Lysegule bjørketrær vitnet om at høsten har begynt å feste grepet. Og den behagelige temperaturen gjør det til en drøm å være ute.


Ønsker alle en god høst, med eller uten skytevåpen.

lørdag 11. september 2010

I grenseland


Så var jeg endelig klar for min første telttur siden jeg flyttet nordover. Været har vært helt strøkent den siste uka, og i følge værmeldinga skulle dette bli den siste natta med fint vær. Så da jeg var klar fredag ettermiddag, suste jeg over svenskegrensa, uten egentlig å ha lagt noen plan. Jeg fikk tak i et kart over området, og valgte ut en helt tilfeldig plass på kartet.



Jeg satte fra meg bilen og trasket innover i retning Storsnasen, en fjelltopp på 1461moh. Til å begynne med gikk jeg gjennom flotte kulisser, med gammalskau på alle kanter. Og da jeg kom ut på andre sida, åpnet terrenget seg til et enormt myrområdet, med flott utsikt til fjella rundt. Jeg hadde på ingen måte planer om noen fjelltur, så jeg fant en liten treklynge et stykke bort fra stien, så jeg var sikker på å få være i fred, og slo opp teltet med det samme.


Det ble en fantastisk kveld, med klar himmel og behagelig temperatur. Bildet over er tatt rett ved teltplassen, og Snasahögarna skimtes i bakgrunnen. En bedre overnattingsplass kunne jeg neppe håpet på. Det gir meg så mye ro i sjela å få ligge ute. Har vel aldri ligget i telt så langt fra hjemlige trakter, men allikevel følte jeg meg mer hjemme nå enn jeg har gjort siden jeg flyttet til Trøndelag. Det er slike øyeblikk jeg lever lenge på.
Etter ei behagelig natt våknet jeg opp dagen etter til grått vær og kraftige vindkast. Og fjelltoppene som lå badet i sol dagen før, var nå omgitt av mørke skyer, og tung tåke. Men nedbør ble det ikke, så derfor fikk jeg mulighet til å leke meg litt med trær i bevegelse og lang lukkertid. Spesielt moro nå som høstfargene har inntatt fjellheimen.


Etter hvert tittet sola forsiktig fram igjen, og jeg gledet meg til å traske gjennom gammalskauen på vei til bilen. Og høstfargene har satt sitt preg også i den tette granskauen. Innimellom alle granene står en og annen bjørk og liver opp med sine gule blader, og vegetasjonen på skogbunnen er stedvis svært fargerik.


Nok en tur er tilbakelagt. Og nok engang var det en vellykket tur, med mange gode inntrykk.