fredag 29. oktober 2010

Blant Moskus og Villrein. Del 2

Foreløpig har det vært full klaff med turen til Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark. Vi er på vei mot et vann lenger inne på fjellet, og føret er lett å ta seg fram i. Den ellers så fuktige bakken har fryst til, og nysnøen gjør det lett å tyde sporene i området. Og i snøen ned mot vannet ser vi masse reinsdyrspor. Her er det ikke lenge siden dyra har vært. Nede ved vannet står en moskus og beiter i krattet. Og fossekallen holder til i elva som renner nedover i dalen. Vi krysser elva for å komme oss nærmere moskusen, men når moskusen legger seg ned og blir borte i krattet, bestemmer vi oss for å gå videre.

Det går mot kveld, og sola er på vei ned. Vi velger å holde oss på den siden av fjellet der vi får mest ut av sollyset. Og etter en stund stopper Fredrik opp og peker. Og langt der borte ser vi en liten villreinsflokk. Og det viser seg etter hvert at dette ikke er de eneste dyra i området. Nede i dalen står en flokk på flere hundre dyr, og vi er også så heldige og få nærkontakt med flere dyr i dalsida vi befinner oss i. Dette er en opplevelse som kommer til å bli husket bestandig.



Villreinsflokken her blir beskrevet som Europas siste villrein, og er siste rest av den opprinnelige siste ville fjellreinen i Europa. Den er regnet for å være svært sky og vanskelig å komme inn på. Derfor var det en stor opplevelse å få nærkontakt med noen av disse dyra.


Tilbake til teltplassen må vi igjen innse at det blir nok en kald natt. Mellom 15 og 20 minusgrader om nettene er i kaldeste laget. I bekken som renner forbi teltplassen, klarte vi første dag å sparke et hull, slik at vi har vann til matlaging og tannpuss. Fullmånen lyser opp landskapet, og to slitne karer løper noen runder for å få litt varme før de kryper inn i hvert sitt telt.


Dagen etter er vi tidlig ute. Fullmånen sørger for at vi har lys fram til sola tar over utpå morgenkvisten. Og etter hvert treffer de første solstrålene fjellformasjonene rundt Snøhetta.


Vi tar oss god tid, og stopper stadig opp for en pust i bakken. Timene i fjellet merkes i beina, i alle fall for undertegnede. Og mens vi sitter og slapper av kommer det plutselig en enslig reinsdyrskalv forbi. Vi stusser litt over at den er så alene, og vi kan ikke se andre dyr i området. Mon tro om den store reinsdyrsflokken er i nærheten et sted…


Den stakkars reinsdyrskalven forlater oss. Og noen minutter senere ser vi to moskusokser nede ved elva. Vi bestemmer oss for å prøve å nærme oss dyra som befinner seg noen hundre meter unna.


Når vi omsider kommer på fotohold med oksene, er det som om de vil vise oss hvem som er den tøffeste, og slåsskampen er i gang. De to oksene svinger på hodene, tar fart, løper mot hverandre, og med stor kraft smeller de hodene sammen. Lyset er vanskelig med tanke på foto, men opplevelsen er det ingenting å si på.



Vi har full fokus på den store moskuskampen. Men dette var turen der alt skulle klaffe, og for å gjøre naturopplevelsen komplett, lander det en flokk med konglebit i buskene rett bak oss, og vi glemmer moskuskampen for en liten stund. En ny art kan krysses av i fugleboka!


Så er det dags for å pakke sakene å komme oss nedover mot sivilisasjonen.
Siste natta tilbringer vi på ei hytte ved veien. Og melkesjokolade, potetgull og varm suppe gjør seg godt etter en tur i fjellet.


Etter en god frokost dagen etter tar vi en runde på Fokstumyra, bare for å sette et punktum på turen. Kongen av Fokstumyra ønsker oss god tur hjem og velkommen tilbake.


Takk til Fredrik S for en tur som vil bli husket!