torsdag 7. januar 2010

Vinter i elva

Denne vinteren har vært usedvanlig kald her i Vestfold. Gradestokken har stort sett vist mellom 10 og 20 minusgrader. Og bekkene rundt omkring fryser sakte men sikkert igjen. Da kan det være en fordel og trekke til de litt større elvene. Flere fugler og dyr er avhengig av åpent vann, og de som ikke trekker sørover, samler seg gjerne der vannet enda er åpent.

Siden 1. nyttårsdag har jeg bruk omlag 15 timer i kamuflasje langs elvebredden. Og det har gitt resultater. Mest i form av gode opplevelser, men også noen ok bilder har det blitt.

For å ta meg fram i terrenget har jeg brukt truger. Snøen er dyp, og det er tungt å ta seg fram med bare føtter. Ski er også et alternativ. Men det overlater jeg til dem med god balanse. Dessuten er det greit å slippe staver, når man har nok annet å bære på. Bare turen langs elva en kald og klar vintermorgen er flott i seg selv. Og med oppgått trugeløype er det en fornøyelse å ta seg fram.

Nede i elva kan jeg konstant høre fossekallens lyd når den flyr fram og tilbake langs vannet. Og det er først når jeg setter meg i kamuflasjen, at jeg får anledning til å studere fossekallens oppførsel i ved iskanten. Stort sett sitter den på isen, hopper ut i det iskalde vannet, og kommer nesten hver gang opp med en liten hylse, som den med raske bevegelser slår hardt i isen. i denne hylsen ligger en overvintrende larve, som ser ut til å være hovedføden til fossekallen på denne tida.

Kommer det tilfeldigvis en ny fossekall i nærheten ender det gjerne med en liten fight, og en av dem må finne seg en ny plass å lete etter mat.


Fossekallen virker ikke veldig sky når den er opptatt med matsøk i elva. Så det hadde muligens gått fint uten kamuflasje. Men i elva er det mer enn bare fossekall. Og en av dagene jeg satt ved elva, var jeg så heldig å få et glimt av beveren. Ved elva her er det lite trafikk, og det er kanskje derfor beveren våger seg fram i fullt dagslys. Uansett en flott opplevelse for en frossen fotograf.


Sangsvanen var også å se en av dagene. Og selv om jeg, akkurat da stod uten kamuflasje, kom den allikevel på fin avstand, og lot seg avfotografere et par ganger, før den snudde rumpa til og svømte tilbake.