tirsdag 27. april 2010

Fugleleik i skog og myr

Etter å ha fått innvilget to dager fri fra jobben, lå alt til rette for å bruke helgen ute i naturen. Og i disse tider er det fugleleik som står i fokus.


Fredag dro jeg sammen med Rune Olsen oppover i de dype skoger i Aust Agder. Målet var et myrområdet, hvor jeg tidligere har observert endel orrfugl. Vi så noe møkk her og der, men ikke noe som liknet en skikkelig leik. Vi la oss allikevel til under noen små furutrær, uten de helt store forventningene. Vi hørte riktig nok et par orrfugler på kvelden, og Rune hørte perleugla i det fjerne. Men håpet om leik var ikke så store.
Men da klokka hadde passert 0400 lørdag, hørte vi lyder. Og så var orrfuglene igang. Ikke lenge etter jallet det fra alle kanter.


Uvitende om hvor selve leiken var, hadde vi lagt oss litt ulagelig til for fotos. Men noen bilder ble det allikevel. Og den flotte opplevelsen kan ingen ta fra oss. Vil tippe at det spilte rundt 20 orrhaner i området. Sånt blir det leven av.


Det ble med den ene natten, da Rune måtte hjem til kone og barn. Men da vi kom hjem til lapp om at kone og barn hadde dratt, og ble borte til dagen etter, drøyet det ikke lenge før vi var på vei til skogs igjen. Men vi hadde ikke kjørt lenge før vi ble innhentet av sunn fornuft. Med noe usikker værmelding, og flere timers kjøring, så vi det mest fornuftig å bli hjemme.


Søndag pakket jeg igjen ryggsekken. Denne gangen satte jeg kursen mot Numedal i håp om å få oppleve tiurleik for første gang. Jeg dro tidlig for å kunne bruke dagen til å finne meg en god plass. Og ved syvtida på søndag kveld lå jeg igjen i kamuflasjeteltet, klar for nok ei natt ute i det fri.



Og tidlig på morrakvisten kunne jeg så vidt høre klukking et stykke unnna. Og ikke lenge etter hørtes kraftige vingeslag. Nok engang hadde jeg bommet litt med valg av teltplass. Men jeg var såpass nærme, at jeg stadig kunne skimte storfuglen som satt å spilte et stykke unna. Bilder av fugl ble det lite av denne gangen også. Men dette var allikevel en naturopplevelse jeg aldri vil glemme.


Jeg hadde nå valget mellom å bli ei natt til i tiurskogen, eller sette kursen mot Aust Agder igjen.
Har vært mye ute uten å få uttelling på bildefronten i det siste, så valget falt på orrfuglmyra i Aust Agder. Nå hadde vi lokalisert leiken, og mulighetene var store for gode bilder. Det var i tillegg meldt om godt vær.


Dro igjen alene innover i Aust Agder, og etter å ha knipset et par bilder av sangsvanene fra veien, gikk jeg oppover lia mot orrfuglmyra. Og jeg kjente på beina at dette ble siste dag med tung sekk på ryggen. Når snøen i tillegg var nokså blaut, var det vanskelig å ta seg fram, selv med truger.
For tredje gang denne langhelgen, tilbragte jeg natten i kamuflasjeteltet. Og hvilken kveld og natt det skulle bli. Ikke lenge etter leggetid, landet et par orrfugler på myra, og begynte å spille som om det skulle være soloppgang. Men de forsvant like fort som de kom, og denne gangen fikk jeg også høre den trolske hukringen fra perleugla som holder seg i området.


0410 tirsdag morgen, kom den første orrfuglen på myra, og de andre etter. Endelig var det tid for å fyre av serier med bilder. Orrfuglene spilte helt til klokka var 0745, og sola stod da høyt på himmelen.
Jeg kunne dra hjemover etter nok en opplevelsesrik natt i skogen, og ekstra fornøyd, etter å ha fyllt opp minnebrikka.

onsdag 21. april 2010

Vår i lufta!

Etter en lang og kald vinter, er det godt å se at skogen igjen våkner til liv.
Og selv om enkelte dager på jobben blir lange, er det allikevel lys nok til å ta en tur ut på kvelden. Og til slike korte kveldsturer, er det spesielt èn plass jeg ofte besøker.


Gjennestadvannet i Stokke er en koselig plass med et spennende og variert fugleliv. Og dette er ikke bare samlingsplass for fugler, men også for folk med kikkert. Nesten hver eneste dag på denne tida kommer fugleinteresserte innom for å se fugl og slå av en prat.



Til tross for mye skiftende værforhold den siste uka, med både regn, snø og haglbyger, har det tross alt vært for det meste sol. Og da er det moro å ta en tur i skogen i området med kamera på skuldra.


En kveld var jeg så heldig å treffe på Jernspurven, som jeg kun har sett et par ganger tidligere. Ellers er det masse annen småfugl å se. Men det flotteste i skogen på denne tida må være å sitte å høre trostene, som virkelig fyller lufta med vakker sang.


Ingen tvil om at Gjennestadvannet er en flott plass. Men det skal sies at det er blitt gjort store inngrep i naturen rundt, og området har krympet en hel del de siste åra. På en av sidene dundrer tungtransporten forbi på E18. På sørsida Ligger Storås skianlegg som var vertskap for årets ski-nm. På en tredje side ligger Borgeskogen industrifelt, som har vokst mye de siste åra, og som fortsatt spiser seg innover i skogen. Det gjør meg trist å gå tur i det flotte skogområdet, og plutselig er alt man ser store steinblokker og store anleggsmaskiner som står klare for å rive vekk en ny bit at det flotte dyrelivet ved Gjennestad. Ikke vet jeg hvor grensene i området går, men jeg håper de snart er nådd...


fredag 9. april 2010

Tranedansen 2010

I påska var det igjen duket for en tur til Hornborgasjøen i Sverige for å oppleve tranedansen på nært hold. Det har med tida blitt en tradisjon for meg, da dette er fjerde året jeg er der nede.
Denne gangen dro jeg nedover på skjærtorsdag sammen med Hans Jørgen Hovelstad. Og fikk etterhvert selskap av Odd Lie og dattera hans. Og ved Hornborgasjøen ventet også Arve Sommero, som dro nedover et par dager før.
Litt foto ble det tid til på torsdag kveld, da vi befant oss ved tranedansen, på sjøens sørside. Der traff vi også Trond Berg fra naturredaksjonen i nrk, som var blid og imøtekommende, og like engasjernde å høre på også utenfor tv-skjermen.


Så kom dagen da vi skulle sitte i fotosjulet. Vi ankom plassen ca kl 0500, og gikk ned til hvert vårt sjul, der mesteparten av utstyret hadde ligget siden kvelden før. Det ble en knallstart, med fine farger på himmelen og skiftende lysforhold. Tranene kommer i små og store flokker til vannet i grålysningen, etter å ha tilbragt natta ved kysten. Til kysten drar tranene hver eneste kveld, og står da et stykke ut i vannet for å beskytte seg mot rovdyr. Og når det igjen gryr av dag, så flyr dem inn til tranesjøen for å spise og danse. Dette er siste stoppested før tranene skal hvert til sitt for å finne en passende plass å hekke. Kanskje på ei bortgjemt myr langt inn i de dype norske skoger.



Med 17 timer i kamuflasjen på selveste langfredag, burde vi ha god tid til å få tatt litt bilder. Men tida går allikevel nokså fort når man sitter der med tranene på kloss hold. Og spesielt de første og de siste timene med fint lys. Midt på dagen kan derimot timene bli litt lange. Og da er det moro når man får besøk en ikke hadde regnet med på forhånd. Jeg var så heldig å få besøk av et Stjertand par som ble værende en liten stund foran fotosjulet. Dette var en flott opplevelse, da jeg bare har sett denne anda en gang tidligere på laaangt hold.

Lørdag var det tid for å sette kursen hjemover. Og på veien skulle vi innom et par plasser i nærheten som skal huse bra med fugler og dyr. Men det var tydelig at våren er sent ute i år, og flere vann var helt eller delvis islagt. Noen fine opplevelser ble det likevel.

En tur til Hornborgasjøen, kan jeg anbefale på det varmeste. Og skal man inn i fotosjula og få tranene på kloss hold, må man være tidlig ute med bestilling. Allerede høsten før er det åpent for bestilling.

Jeg ser ikke bort ifra at jeg tar turen til Hornborgasjøen igjen til neste år. Men da skal jeg heller bruke tiden i området rundt selve sjøen og ikke i kamuflasjene. Området rundt Hornborga er et utrolig flott og variert område, med masse fugle og dyreliv. Det er en kjempeplass for naturfoto, både av dyrelivet og landskapet rundt. Gamle falleferdige småbruk, og små koselige tettsteder byr også på mange flotte motiver og fotomuligheter.