søndag 26. september 2010

Vintern kommer!


Tidlig søndag morgen dro jeg en tur over til nabolandet igjen. Denne gangen gikk jeg gräslidfjellet til topps 1075 moh. Der hadde den første snøen lagt seg. Mye snø var det ikke, men nok til å kjenne hvordan det var å ha snø under føttene igjen. Er nok ikke sikkert at denne snøen blir liggende så lenge, men det er i alle fall en advarsel om at vinteren er rett rundt hjørnet.


Og med snøen har vi muligheter for å kunne se litt av dyrelivet, selv når dyrene ikke er tilstede. Å finne og tyde spor er gøy. Så flere reinsdyrspor oppover mot toppen, selv om dette sannsynligvis bare er snakk om tamrein. Ellers så jeg både revespor og spor etter ryper.
En annen ting som fanget min oppmerksomhet var en stor ring rundt sola. Ringen skyldes visstnok iskrystaller lang oppe i atmosfæren. Ikke så lett å få gode bilder av, men artig allikevel.


Ellers så jeg lite dyr på fjellet. Nedover i fjellbjørkeskogen og i gammalskauen var det derimot litt mer liv. Flere ryper flakset opp fra bakken på vei opp. Og nede i skogen var det både flaggspett og meiser å se. Og til min store begeistring fikk jeg også selskap av lavskrika på vei nedover. Har aldri før sett denne fuglen, derfor var det ekstra moro når den dukket opp, bare et par små meter unna. Neste gang jeg besøker disse områdene, så skal telen være med.


Nok en flott tur i nabolandet, og det blir flere turer i tiden som kommer. Det er sikkert!

fredag 24. september 2010

ADVARSEL! Jakta er igang


Har bodd i Trøndelag i ca en måned nå, og noen turer i skog og mark har det blitt. Og visst er det vakker natur her oppe. Allikevel er det naturen der hjemme som ligger mitt hjerte nærmest. Og det var deilig å være tilbake i skrimskogene igjen, da jeg og Hans Jørgen tok en tur forrige fredag. Med flott vær og behagelig temperatur gikk turen gjennom urørt og vakker natur i retning Kongstjern.


På stiene mot Kongstjern er det som regel lite folk å treffe. Men selv på en fredags formiddag, traff vi denne gangen på en håndfull mennesker. En av de første vi traff på, kom seilende nedover en liten skrent med hagla etter seg. Og menneskene vi traff, var stort sett stilt inn i jaktmodus. Og dette har selvfølgelig sin naturlige forklaring. Skogsfugljakta er i gang, og om ikke lenge går startskuddet for årets elgjakt. Ikke begriper jeg hvordan de kan klare å avlive disse vakre dyra, men jeg må nok bare innse at det finnes folk med andre begreper. Men bestander skal reguleres, og jakt må dem gjerne holde på med. Men jeg undrer meg allikevel på hvor disse folka blir av når jakta er over. Ikke vet jeg, men i skogen er dem i alle fall ikke. Og kanskje er det derfor vi stadig hører om jegere som har gått seg vill.

Det er foreløpig tidlig i årets jaktsesong. Men røde kors har visstnok vært ute på flere oppdrag allerede. Natt til 12. september ble en mann funnet av røde kors i Grue. Samme redningsselskap lette også etter en mann i Sør Trøndelag 15. september som til slutt dukket opp på en travbane i Rindal.

Men selv om det legger en liten demper på naturopplevelsen å møte skumle menn med skytevåpen i skogen, så må jeg allikevel si at det har sin underholdningsverdi. Hva hadde vel høsten vært uten alle de fantastiske jakthistoriene? Heldigvis hører vi sjelden om tap av liv. Men litt av hvert kan skje når jegerne treffer likesinnede for årets jakt. Ja….. for det hender faktisk at de treffer hverandre. For ikke lenge siden ble en jeger skutt i hodet av sin jaktkamerat et sted i Østerdalen. Og husker jeg ikke feil, ble en fotograf skutt under fjorårets jakt et sted i Numedalen. Men når jeg tenker meg om, er det mulig at plagsomme fotografer utgjør en liten del av kvota.

Jeg og Hans Jørgen overlevde i alle fall møte med jaktfolket. Og turen opp mot Kongstjern var en fornøyelse. Det var tydelig at det hadde kommet en del nedbør de siste dagene, og det var bra med vann i de små skogsbekkene. Og slike motiver kan man ikke la stå uprøvd. Mange bilder ble tatt. Og selv om de fleste bildene går i søplebøtta, er det moro allikevel.


Etter en liten matbit ved Kongstjern, gikk turen over Fantefjell tilbake igjen. Her er det mange små idylliske tjern og myrområder, og med det flotte været viste landskapet seg fra sin beste side. Lysegule bjørketrær vitnet om at høsten har begynt å feste grepet. Og den behagelige temperaturen gjør det til en drøm å være ute.


Ønsker alle en god høst, med eller uten skytevåpen.

lørdag 11. september 2010

I grenseland


Så var jeg endelig klar for min første telttur siden jeg flyttet nordover. Været har vært helt strøkent den siste uka, og i følge værmeldinga skulle dette bli den siste natta med fint vær. Så da jeg var klar fredag ettermiddag, suste jeg over svenskegrensa, uten egentlig å ha lagt noen plan. Jeg fikk tak i et kart over området, og valgte ut en helt tilfeldig plass på kartet.



Jeg satte fra meg bilen og trasket innover i retning Storsnasen, en fjelltopp på 1461moh. Til å begynne med gikk jeg gjennom flotte kulisser, med gammalskau på alle kanter. Og da jeg kom ut på andre sida, åpnet terrenget seg til et enormt myrområdet, med flott utsikt til fjella rundt. Jeg hadde på ingen måte planer om noen fjelltur, så jeg fant en liten treklynge et stykke bort fra stien, så jeg var sikker på å få være i fred, og slo opp teltet med det samme.


Det ble en fantastisk kveld, med klar himmel og behagelig temperatur. Bildet over er tatt rett ved teltplassen, og Snasahögarna skimtes i bakgrunnen. En bedre overnattingsplass kunne jeg neppe håpet på. Det gir meg så mye ro i sjela å få ligge ute. Har vel aldri ligget i telt så langt fra hjemlige trakter, men allikevel følte jeg meg mer hjemme nå enn jeg har gjort siden jeg flyttet til Trøndelag. Det er slike øyeblikk jeg lever lenge på.
Etter ei behagelig natt våknet jeg opp dagen etter til grått vær og kraftige vindkast. Og fjelltoppene som lå badet i sol dagen før, var nå omgitt av mørke skyer, og tung tåke. Men nedbør ble det ikke, så derfor fikk jeg mulighet til å leke meg litt med trær i bevegelse og lang lukkertid. Spesielt moro nå som høstfargene har inntatt fjellheimen.


Etter hvert tittet sola forsiktig fram igjen, og jeg gledet meg til å traske gjennom gammalskauen på vei til bilen. Og høstfargene har satt sitt preg også i den tette granskauen. Innimellom alle granene står en og annen bjørk og liver opp med sine gule blader, og vegetasjonen på skogbunnen er stedvis svært fargerik.


Nok en tur er tilbakelagt. Og nok engang var det en vellykket tur, med mange gode inntrykk.

mandag 6. september 2010

I Gammalskauen

Har bodd i Stjørdal, eller nærmere bestemt Hegra i ca tre uker nå. Veldig mye tid til foto har det ikke blitt til nå, men noen småturer i områdene inn mot svenskegrensa har det blitt. Avstanden mellom kyst og fjell er veldig liten i forhold til hva jeg er vant til. Men selv om området her innbyr til mye variasjon, så er det allikevel skogen og fjellet som lokker mest når jeg skal ut på tur. Og da er det selvfølgelig gammalskauen som gir meg den beste opplevelsen.


Et av områdene jeg har besøkt er Indre og Ytre Sonvatnet et stykke øst for Stjørdal. Her er det flotte turmuligheter både i fjellterreng og skogsterreng. Bildet over er to bilder som er satt sammen fra Ytre Sonvatnet.
I dalen som går fra Sonvatnet ned mot Stjørdalselva, er det også flott terreng, bare man kommer seg forbi de nedre delene av dalen, som i stor grad er preget av hogst.


En liten tur i fjellområdene sør for Meråker fikk jeg også tid til sist helg. Og dette var områder jeg helt sikkert skal tilbake til. Fantastisk natur og lett framkommelig. Landskapet gir allerede de første tegnene på at høsten er i anmarsj, og vi går en utrolig flott tid i møte.


Hvis alt går etter planen, så går turen inn til svenskegrensa til helga. Satser på en overnatting i teltet. Og jeg gleder meg til å oppleve det flotte landskapet i kveldssol og morrasol.