mandag 4. april 2011

Vår på Tautra

Jeg har sagt det mange ganger. Og jeg sier det igjen. Nå er vinteren over! Det fikk vi en bekreftelse på, jeg og Knut Børge, da vi søndag morgen dro til tautra for å leite etter bevis. Og det var mye som minnet om vår på tautra den dagen. Nede i strandkanten hadde vannet laget flotte formasjoner i sanden, og de første solstrålene farget himmelen i rødt og blått.



Etter hvert beveget vi oss over fra landskap til fugler. Og fugler var det nok av. Det var småfuglene som var de mest samarbeidsvillige. Mens sjøfuglene stort sett holdt seg på lang avstand.


Bildekk er kanskje ikke noe favorittmotiv. Men litt artig likevel å se hvordan naturen tar hånd om saker som blir liggende en stund.


Det var lyder rundt oss på alle kanter. Og den lyden som kanskje vekket mest vårfornemmelser i meg var svarttrostens vakre strofer. Noe av det beste jeg kan tenke meg, er å sitte langt inne i skogen, kanskje på ei lita myr, å høre svarttrosten synge til langt på kveld. En ikke fullt så høyrøstet fugl er fuglekongen. Men hvis man stopper opp og lytter, så er det ikke vanskelig å dra kjensel på den karakteristiske lyden fra vår minste fugl.



Utover dagen bestemte vi oss for å bytte lokalitet, og vi havnet til slutt på Ørin utenfor Verdal. Heller ikke her var det gode muligheter i sjøen. Derfor ble det en rusletur i et lite skogholt der lyset var noe mer dempet. Her traff vi også på en art som opptrer noe mer anonymt en de andre fuglene i skogen. Trekryperen gjør ikke mye leven av seg, og kan være lett å overse. Men med to topp motiverte naturfotografer, glad for å ha overlevd den lange vinteren, er det ikke mye som går ubemerket hen.




Det var en deilig dag i fjæra, med sol fra blå himmel og smeltevann som banet seg vei gjennom kulturlandskapet. Jeg har aldri gledet meg så mye over våren som jeg gjør akkurat nå. Og jeg synes synd på de som ikke har evnen til å glede seg over naturen og det som skjer der ute. Spesielt på denne tida.
Knut Børge er et godt eksempel på en som gleder seg over naturen. Og det er inspirerende å være ute med en som kan sette navn på det meste som folk ellers bare går forbi. Fikk blant annet en leksjon i lavarter i løpet av turen.