lørdag 7. mai 2011

Gjøvdal - mitt paradis

Ja, for det er slik jeg føler det, når jeg vandrer rundt i skogene i Gjøvdal. Det er noe spesielt med naturen her som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, men som utvilsomt virker veldig forlokkende på meg. Jeg føler liksom at jeg får naturen så tett innpå meg her inne.
Valget står mellom å ferdes på heiene høyt oppe i terrenget, eller nede i dalen, der elva Gjøv slynger seg gjennom spredt jordbrukslandskap og fine skogområder. Her finnes mange idylliske, små og store skogsvann, og små myrtjønn i trolsk natur. (bildet under er fra 2010)



Når turer skal planlegges, er Gjøvdal bestandig et alternativ som vurderes, og det meste av årets påskeferie ble også lagt hit. Og på kjøreturen et sted sør for Åmli ble jeg vitne til en solnedgang jeg sjelden har sett maken til.



På et jorde nederst i Gjøvdal stod en hjorteflokk og beitet. Rådyr og elg har det alltid vært mye å se av her, og de siste årene er også hjorten blitt et vanlig syn.

Sent framme som jeg var, ble den første natta tilbragt på hytta til mine besteforeldre. Men utpå ettermiddagen dagen etter, bar det oppover mot myrområdet der orrfuglen spiller. Her stod teltet allerede og ventet, og det var bare å sette seg ned å vente på at kvelden skulle komme. Etter å ha vært vitne til nok en fantastisk solnedgang, krøp jeg inn i kamuflasjeteltet.



Morgenen etter var det full fart på myra igjen. Tre høner observerte jeg også tidlig på morrakvisten, men dette var lenge før lyset kom, så noen gode bilder av orrhøne har jeg fremdeles ikke.


Lyset ble etter hvert godt nok for å få noen bilder. Men så ble det stille blant orrhanene. Alle kikket i været et kort øyeblikk, før de tok til vingene. Med det samme hørte jeg et sus, og hønsehauken kom som et prosjektil gjennom lufta, og etter en av orrhanene. Jeg så så vidt skyggen av dem i det de forsvant ut til siden. Det ble med ett helt stille, og fotografen satt måpende igjen med en naturopplevelse han sent kommer til å glemme. Det ble ikke flere orrfugler på myra den morgenen.


Så bar det nedover i dalen igjen. Hytta skulle være basen for de siste to dagene her oppe. Og man skulle ikke dra langt for å finne motiver. Aldri før har jeg sett lemen her oppe tidligere, men nå var det plutselig lemen overalt. Og noen av dem hadde lagt ut på virkelig ambisiøse svømmeturer. Da var det bare for fotografen og se seg ut retningen, og vente til de nærmet seg land.



Gjøvdal er uten tvil en av mine favorittplasser. Her er godt med dyr, og ikke minst mye vakker natur. Og er man riktig heldig kan man treffe på virkelige godbiter i dette området. Selv har jeg flere av mine absolutt beste naturopplevelser fra disse områdene. Og den kanskje aller største er et nærmøte med Hubro for noen år tilbake.
Og kanskje blir det flere store naturopplevelser her i tiden som kommer. For mye av årets sommerferie blir nok også tilbragt her.