tirsdag 7. juni 2011

Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark

Jeg har bodd i Trøndelag i snart ett år nå, og flere ganger har jeg vært inne ved grensa til Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark uten å begi meg opp i fjellheimen. Men for et par uker siden var det omsider dags for å se dette vakre landskapet fra innsiden. Jeg tok turen sammen med Endre, og vi kjørte inn til nasjonalparken fra Stjørdal og kommer da inn lengst nord i parken. Og dette er kanskje den enkleste veien for å komme seg fortest opp i fjellet.


Og det gikk ikke lang tid før vi kunne krysse av både rype og heilo. Det skal visstnok være bra med fugleliv i parken. Og det beste området i så måte er nok det store myrområdet rundt Stråsjøen og Øyelva helt vest i nasjonalparken. Dette området ble fredet som fuglereservat i 1983.


Været skifter fort i fjellet, noe vi fikk erfare på denne turen. Turen startet med sol, men utover dagen kom flere byger på rekke og rad. Et lite under at vi slapp unna de verste regnbygene. Men haglbygene slapp vi ikke unna.

Ryper så vi flere av. Og noen av dem var ikke spesielt sky, så det lot seg gjøre å snike seg et stykke innpå. Personlig synes jeg vinterdrakta er den fineste, men vårdrakta er flott den også.





Heilo er en annen av fjellets flotte skapninger. Og ikke bare er den flott å se på, men lyden er også meget spesiell. Høres nesten litt sørgelig ut når den plystrer ut den melankolske lyden.

Lemen derimot så vi heller lite av. Og etter å ha vært mye i fjellet på forskjellige steder, er det mye som nå tyder på at lemenbestanden har kollapset. Det er ikke i nærheten samme antall lemen nå som det var for en måned siden.Turen ned gikk, ikke helt uventet, raskere enn turen opp. Vi hadde selvfølgelig bæreposer med oss. Og de ble brukt som akebrett i skyggehellingene der det fortsatt lå snø.