onsdag 17. august 2011

Gjøvdal: Livet i skogen. Del 1

Har tilbragt mye av ferien i Gjøvdal i sommer. Og jeg ønsker å dele noen av mine beste naturopplevelser fra i sommer gjennom de neste innleggene. Alle bilder er tatt fra årets sommerferie. Og det har vært en sommer preget av uvær og tåke i Gjøvdalskogene. Mye regn gir mye tåke, og landskapet kan enkelte ganger ikke være til å kjenne igjen fra en dag til en annen. Når tåka driver over skogåsene, kan landskapet endre seg på bare noen sekunder.

Men livet i skogen går uansett sin vante gang. Og på et av hogstfeltene nede i dalen står elgen og beiter i den lave vegetasjonen. Elgen ser man ikke like ofte som tidligere. Det kan nesten virke som om hjorten er i ferd med å ta elgens plass som karakterdyr i Gjøvdal. Men det er allikevel ikke uvanlig å støte på skogens konge når man ferdes i skogen her.


Et annet hjortedyr som ofte er å se er rådyret. I motsetning til elgen, er rådyret svært vanskelig å komme inn på, og skal man ha nærkontakt med rådyret må man gå forsiktig fram.


Det er mye flott landskap i disse områdene, både i høyden der furuskogen og heiene dominerer, og nede i dalen der elva slynger seg mellom skog og myrområder.


Det er også mye fint kulturlandskap, og åkrene rundt omkring trekker også til seg litt dyreliv. Nede på et jorde har bonden slått gresset. Og morgenen etter lusker reven rundt for å se etter mus og andre småkryp.


Noen smattelyder fra naturfotografen fanger revens oppmerksomhet. Den kommer ruslende rett imot, stopper opp en stund og finner snart ut at det dreier seg om et menneske. Da forsvinner den fort inn i den mørke skogen igjen.


Et av dyrene som står på revens meny er hare. Og hare er det mye av i skogene her, og på en av skogsbilveiene i området ligger en liten hareunge og prøver å gjøre seg så liten som mulig. Men spesielt god til å gjemme seg er den ikke. Den bør nok finne seg et bedre gjemmested, hvis ikke blir den et lett bytte for reven.


Det er på morgenen dyra virker mest aktive. Men så blir morgen til dag, og det blir stille i skogen. Det er som om alle skogens dyr blir borte. Men noen skapninger liker seg best når sola varmer. Blåvinger er det mye av i lyngen på denne tida. Og det er et motiv jeg aldri blir lei.


Dersom man vet sin besøkelsestid, har skogen mye spennende å by på. Fjellet og kysten er flott på sin måte, men i skogen føler jeg at man får naturen tettere på, og kroppen får en egen ro når jeg vandrer i slik natur.