tirsdag 31. mai 2011

Horndykker.... og ræva på en orrfugl

7. mai tok jeg med meg sovepose og gikk til skogs med planer om å tilbringe natta ute. Den beste tida for orrfuglleik var nok over, men jeg hadde fått vite om en orrfuglleik som jeg gjerne ville sjekke. På vei opp til myrområdet fant jeg et horndykkerpar som holdt seg ganske nært land på grunn av isen som fortsatt lå på vannet. Jeg stoppet bilen, og snek meg ned, og la meg flat i vannkanten.


Det var tydelig at horndykkerne ikke brydde seg stort om mitt nærvær. Og på det nærmeste var de faktisk innenfor nærgrensa til objektivet, som skal være ca 4,5m. Sola kom inn skrått bakfra, så lysforholdene var ikke det enkleste. Men jeg sparte ikke på kruttet av den grunn. Mange bilder ble tatt, og på noen av dem fikk jeg litt lys på hodet.



Sammen med et bilde av noen kvinender, som jeg tok tidligere på dagen, skulle det vise seg at det var horndykkerbildene jeg måte sette min lit til.


For orrfuglbilder ble det dårlig med. Joda… jeg fant orrfuglleiken, og det var bra med fugl. Problemet var bare at de kom sammen med sola, og med sola kom varmen, som igjen sørget for å tette objektivet med dugg. Jeg vil tro at det var på grunn av temperaturforandring. Men jeg har aldri vært plaget med dette tidligere. Prøvde å tørke av en gang, men rakk ikke mer enn ett bilde før det tettet seg til igjen. For øvrig et ræva bilde...


Men etter en vår med mye fritid sitter jeg uansett igjen med mange orrfuglbilder. Og noen ganger er det flott å bare sitte å se. Og det fikk jeg tid til…

torsdag 19. mai 2011

Orrfugl i Eventyrskog

Helt i slutten av april var det klart for nok en orrfuglleik. Denne gangen gikk turen til selveste eventyrskogen sammen med Hans Jørgen. Og som alltid er forventningene store når man trår inn i dette flotte skogområdet. For her kan hva som helst skje. Og noe hadde skjedd på myra, antakeligvis bare en dag eller to før vi kom opp.


I utkanten av myra lå en haug med fjær fra orrfugl. Hvem som var syndebukken vites ikke. Men det var ingen tvil om at det var en orrfugl mindre i skogen. Men det ble en flott ettermiddag og kveld i skogen. Et vendehalspar hadde tydeligvis slått seg ned i området. Og småfuglene sang på alle kanter. Vi la oss i hvert vårt telt, og senere på kvelden kom noen av orrfuglene nedpå for å spille. Slett ikke noen dårlig naturopplevelse å sovne til lyden av buldrende orrfugler. Og buldrende orrfugler skulle det bli dagen etter også.



Det var bra med fugl på myra, og noen var mer aggressive enn andre. Fuglene slåss så fjæra føyk. Og de ga seg ikke før sola stod høyt på himmelen. Jeg blir aldri lei lyden av orrfuglenes tsjooing og buldring. Og hadde det ikke vært for at man har noe som heter hverdag og plikter, ja så hadde jeg helt sikkert ligget ute enda.



Takk skal du ha Hans Jørgen for en flott tur i dine flotte skogområder! Eventyrskogen skuffer aldri!

tirsdag 10. mai 2011

Tiurleik i Flesberg

Et sted i Flesberg, mellom noen gamle grantrær, sitter jeg og Håkon klare i hvert vårt telt. Vi er ute for å se om vi kan komme inn i privatlivet til kongen av skogsfugl, nemlig tiuren. Kvelden før hørte vi vingeslag, og nå gjenstod det bare å se om de fortsatt var her. Joda, det høres knepping fra flere hold, men foran teltet er ingen tiur å se. Bokfinken strekker hals. Kanskje den også gleder seg over tiurens skuespill.


Et par tiurer holder stand et stykke bak teltet. Det er mørkt her inne i skogen, og det blir ikke lett å ta bilder nå. Jeg gjør allikevel et lite forsøk. Jeg vrir meg rundt, og lager en litt større åpning i teltet. Jeg får et par bilder på brikka, selv om de tydelig bærer preg av det dårlige lyset. Uansett bilder eller ikke, så er stemningen helt ubeskrivelig.


Tiurene holder det gående til langt utpå formiddagen. Klokka passerer halv tolv før spillet er over, uten at noen av dem kommer på fotohold. Vi bestemmer oss for å forflytte oss enda lengre inn i Flesbergs skoger. På veien møter vi på en som ikke er spesielt begeistret for selskap. Vi setter allikevel av noen minutter hos den nesten helt sorte hoggormen før vi drar videre.


Utpå ettermiddagen er vi igjen stilt inn i tiurmodus. Vi finner mye spillmøkk på den nye plassen, og forventningene er høye. Men mat må’n ha, og Håkon, som er kokk for anledningen, disker opp med pølser og nudler, noe jeg merkelig nok ikke har prøvd før. Og skal det være fest, så skal det være fest, og jeg tar fram tallerkenene vi kjøpte på coop, som for øvrig passer utmerket til anledningen.


Vi rekker å knipse et par bilder før vi kryper i påsan. Terrenget er utrolig flott. Og jeg får frysninger bare ved tanken om å se en tiur på skogbunnen her inne.


Så er det bare å prøve å få noen minutter på øyet før det braker løs på morrakvisten. Vi rekker å høre tiurens vingeslag før vi svever inn i drømmeland. Og fra et drømmeland til et annet… På morrakvisten hører vi knepping på alle kanter. Vi har god oversikt, og ser flere tiurer rett utenfor kamuflasjen. I tillegg hører vi lyder lengre unna, og vi blir enige om at det må være minst 6 – 7 tiurer på plassen. Og der, i vår retning, dukker tiuren opp mellom trestammene.


Vi har valgt å rette linsa mot en liten høyde der vi fant mye spillmøkk, og mye tyder på at det er dette som er sjefsplassen. Røy ser vi dessverre ikke, men vi er ganske sikre på at det er tiuren vi har foran oss får sine gener ført videre til en ny generasjon storfugl.




Det tar lang tid før spillet er over. Også nå passerer klokka halv tolv før det tar slutt. Det har blitt mange timer i kamuflasje. Og vi har virkelig fått godt utbytte av tiden vi har brukt. Årets tiurleik er over, men neste år er vi klare igjen. Takk til Håkon for en flott tur, og for naturopplevelser man kan leve lenge på.

lørdag 7. mai 2011

Gjøvdal - mitt paradis

Ja, for det er slik jeg føler det, når jeg vandrer rundt i skogene i Gjøvdal. Det er noe spesielt med naturen her som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på, men som utvilsomt virker veldig forlokkende på meg. Jeg føler liksom at jeg får naturen så tett innpå meg her inne.
Valget står mellom å ferdes på heiene høyt oppe i terrenget, eller nede i dalen, der elva Gjøv slynger seg gjennom spredt jordbrukslandskap og fine skogområder. Her finnes mange idylliske, små og store skogsvann, og små myrtjønn i trolsk natur. (bildet under er fra 2010)



Når turer skal planlegges, er Gjøvdal bestandig et alternativ som vurderes, og det meste av årets påskeferie ble også lagt hit. Og på kjøreturen et sted sør for Åmli ble jeg vitne til en solnedgang jeg sjelden har sett maken til.



På et jorde nederst i Gjøvdal stod en hjorteflokk og beitet. Rådyr og elg har det alltid vært mye å se av her, og de siste årene er også hjorten blitt et vanlig syn.

Sent framme som jeg var, ble den første natta tilbragt på hytta til mine besteforeldre. Men utpå ettermiddagen dagen etter, bar det oppover mot myrområdet der orrfuglen spiller. Her stod teltet allerede og ventet, og det var bare å sette seg ned å vente på at kvelden skulle komme. Etter å ha vært vitne til nok en fantastisk solnedgang, krøp jeg inn i kamuflasjeteltet.



Morgenen etter var det full fart på myra igjen. Tre høner observerte jeg også tidlig på morrakvisten, men dette var lenge før lyset kom, så noen gode bilder av orrhøne har jeg fremdeles ikke.


Lyset ble etter hvert godt nok for å få noen bilder. Men så ble det stille blant orrhanene. Alle kikket i været et kort øyeblikk, før de tok til vingene. Med det samme hørte jeg et sus, og hønsehauken kom som et prosjektil gjennom lufta, og etter en av orrhanene. Jeg så så vidt skyggen av dem i det de forsvant ut til siden. Det ble med ett helt stille, og fotografen satt måpende igjen med en naturopplevelse han sent kommer til å glemme. Det ble ikke flere orrfugler på myra den morgenen.


Så bar det nedover i dalen igjen. Hytta skulle være basen for de siste to dagene her oppe. Og man skulle ikke dra langt for å finne motiver. Aldri før har jeg sett lemen her oppe tidligere, men nå var det plutselig lemen overalt. Og noen av dem hadde lagt ut på virkelig ambisiøse svømmeturer. Da var det bare for fotografen og se seg ut retningen, og vente til de nærmet seg land.



Gjøvdal er uten tvil en av mine favorittplasser. Her er godt med dyr, og ikke minst mye vakker natur. Og er man riktig heldig kan man treffe på virkelige godbiter i dette området. Selv har jeg flere av mine absolutt beste naturopplevelser fra disse områdene. Og den kanskje aller største er et nærmøte med Hubro for noen år tilbake.
Og kanskje blir det flere store naturopplevelser her i tiden som kommer. For mye av årets sommerferie blir nok også tilbragt her.


onsdag 4. mai 2011

Orreleik i Gjøvdal

For ganske nøyaktig ett år siden, var jeg og Rune Olsen på orreleik i Aust Agder. Spesielt heldige med bildene var vi ikke den gangen. Men makan til god orreleik hadde vi aldri sett. Leiken ligger høyt i terrenget og er omkranset av fjellknauser og flotte myrpytter på alle kanter. Siden den gangen har årets tur allerede vært spikret. Og onsdag 20. April stod vi klare for å ta bena fatt.

Snøen har gått tidlig i år, og turen opp ble lettere enn året før. Oppe på myrområdet satte vi opp kamuflasjen, denne gangen på riktig myrflekk. På myra så vi tydelige spor etter kamp, og forventningene var store for det som kom til å skje dagen etter. Men allerede på kvelden skulle vi få besøk av et par spillegale orrhaner. Vi satt og fyra bålet i det de kom susende ned, bare noen meter unna. Forventningene ble ikke noe mindre etter episoden.

Og ganske riktig. Tidlig neste morgen flakset det til, og på myra satt et par orrhøner og en del orrhaner. Lyset var ikke godt nok for å få noen bilder nå, men to av orrhanene holdt på utenfor kamuflasjen utover morrakvisten og ga de to naturfotografene mulighet for å få noen bilder på brikka.



Så kunne jeg og Rune ta fatt på hjemturen, godt fornøyd med bildene sammenliknet med i fjor. Men det er fortsatt mange motiver på orreleiken som ikke er tatt. De motivene skal vi ta til neste år. Takk til Rune for en flott tur til Gjøvdal, noe jeg håper blir en tradisjon i årene som kommer.