tirsdag 23. august 2011

Gjøvdal: Livet i skogen. Del 2

Det har kommet mye nedbør i Gjøvdal i sommer, og oppe i fjellsidene dukker det stadig opp nye fosser, som ellers bare er for små bekker å regne. Elva Gjøv snor seg gjennom skogs og kulturlandskapet nede i dalen, og den vokser seg stadig større.

I en liten kulp i elva har en beverfamilie slått seg til ro. Og en kveld sitter jeg og Håkon nede i elva for å prøve å få et glimt av vår største gnager. Å sette seg slik til at det blir gode bilder er ikke alltid like lett, og jeg har brukt mange timer i elva i sommer uten å lykkes. Men at vi skulle få se bever var jeg nokså sikker på, og bare 10 minutter etter vi hadde satt oss kommer en av beverne fram, klipper av et lite rognetre, og drar det med seg ut i elva.



En annen bever kommer snart til syne, klipper av en kvist av rogna til seg selv, finner seg en passende spiseplass og gnager i seg den lille rognekvisten. For en utrolig opplevelse det er å få sitte og se dyras naturlige atferd uten å forstyrre på noen måte.

Morgenen etter er vi igjen ute i skogen. Det fuktige været sørger for en ubeskrivelig stemning i skogen. Tåka driver over myrområder og små skogstjern, og vi kan snart kjenne varmen fra de første solstrålene som bryter igjennom.


Litt senere befinner vi oss ved et større vann lenger opp i dalen. Her må vi stoppe opp å ta en titt. Noe beveger seg i vannskorpa. Og det viser seg å være to lemen som har lagt ut på en lengre svømmetur. Normalt pleier man ikke å se lemen i Gjøvdalskogene, men i år kan man se lemen overalt.


Senere har vi fått selskap av Miroslaw, som bor i Gjøvdal. Han er godt kjent i dette området, og vi får være med på en tur i flott skogsterreng. På en høyde slår vi oss ned for å slappe av å ta noen bilder. En nydelig utsikt åpenbarer seg i sør, og under oss svever dvergfalken på jakt etter mat.
På vei tilbake kommer vi over en annen av skogens skapninger. Hoggormen freser, og er tydelig irritert over å bli forstyrret i sommersola. Også hoggormen har vært ofte å se i år. Og man skal opptre med forsiktighet, selv om hoggormen stort sett ser ut til å trekke seg unna når mennesker nærmer seg.


Også i år har det vært en opplevelsesrik sommer i Gjøvdal. Og så fort det blir tid, er jeg nok på vei innover i skogene igjen

onsdag 17. august 2011

Gjøvdal: Livet i skogen. Del 1

Har tilbragt mye av ferien i Gjøvdal i sommer. Og jeg ønsker å dele noen av mine beste naturopplevelser fra i sommer gjennom de neste innleggene. Alle bilder er tatt fra årets sommerferie. Og det har vært en sommer preget av uvær og tåke i Gjøvdalskogene. Mye regn gir mye tåke, og landskapet kan enkelte ganger ikke være til å kjenne igjen fra en dag til en annen. Når tåka driver over skogåsene, kan landskapet endre seg på bare noen sekunder.

Men livet i skogen går uansett sin vante gang. Og på et av hogstfeltene nede i dalen står elgen og beiter i den lave vegetasjonen. Elgen ser man ikke like ofte som tidligere. Det kan nesten virke som om hjorten er i ferd med å ta elgens plass som karakterdyr i Gjøvdal. Men det er allikevel ikke uvanlig å støte på skogens konge når man ferdes i skogen her.


Et annet hjortedyr som ofte er å se er rådyret. I motsetning til elgen, er rådyret svært vanskelig å komme inn på, og skal man ha nærkontakt med rådyret må man gå forsiktig fram.


Det er mye flott landskap i disse områdene, både i høyden der furuskogen og heiene dominerer, og nede i dalen der elva slynger seg mellom skog og myrområder.


Det er også mye fint kulturlandskap, og åkrene rundt omkring trekker også til seg litt dyreliv. Nede på et jorde har bonden slått gresset. Og morgenen etter lusker reven rundt for å se etter mus og andre småkryp.


Noen smattelyder fra naturfotografen fanger revens oppmerksomhet. Den kommer ruslende rett imot, stopper opp en stund og finner snart ut at det dreier seg om et menneske. Da forsvinner den fort inn i den mørke skogen igjen.


Et av dyrene som står på revens meny er hare. Og hare er det mye av i skogene her, og på en av skogsbilveiene i området ligger en liten hareunge og prøver å gjøre seg så liten som mulig. Men spesielt god til å gjemme seg er den ikke. Den bør nok finne seg et bedre gjemmested, hvis ikke blir den et lett bytte for reven.


Det er på morgenen dyra virker mest aktive. Men så blir morgen til dag, og det blir stille i skogen. Det er som om alle skogens dyr blir borte. Men noen skapninger liker seg best når sola varmer. Blåvinger er det mye av i lyngen på denne tida. Og det er et motiv jeg aldri blir lei.


Dersom man vet sin besøkelsestid, har skogen mye spennende å by på. Fjellet og kysten er flott på sin måte, men i skogen føler jeg at man får naturen tettere på, og kroppen får en egen ro når jeg vandrer i slik natur.

mandag 15. august 2011

Gjøvdal: Bevermøte

Det har vært en sommer med mye regn, og langt mellom godværsdagene. Elva som renner gjennom dalen har til tider vært langt over normalen, og flere steder ligger hauger med kvist og kvast som forteller hvor stor vannstanden har vært. Det er allikevel bra med folk på hyttene rundt omkring.

En kveld sent i juli, gjør jeg og min bror oss klare for en kanotur. Det er mye folk på hyttene på denne tida, og mange har brukt dagen på bading og fisking. Men når kvelden kommer har de fleste kommet seg opp av vannet, og fiskerne har dratt båtene på land.


Men når folkelivet har lagt seg våkner det nytt liv i skogene. Og det er en liten bit av dette livet jeg og min bror har håp om å få oppleve idet vi forsiktig sparker oss fra land, godt påkledd for å unngå myggestikk. Å padle en slik kveld på stille vann er i seg selv en flott opplevelse, og man får en egen ro i kroppen av å forflytte seg på denne måten. Og etter å ha padlet en halv times tid, er den plutselig der. Helt inn ved land sitter beveren og spiser.


Utrolig hvor nær man kan komme når man sitter i båt! Vi siger sakte nærmere, og beveren blir oppmerksom på oss. Den legger seg på svøm, bare få meter fra båten, og tar en annen retning. Vi velger å la det bli med dette korte møtet, og lar beveren være i fred for denne gang.


Litt rikere på opplevelser padler vi sakte tilbake til hytta, der kveldsmat og varm dyne venter.

onsdag 10. august 2011

Gjøvdal: Rådyr i brunst

Har brukt mye tid i Gjøvdal i sommer. Og noe av det beste jeg vet, er å ferdes i skogene i begynnelsen av august når rådyra er i brunst. Å rusle rundt i skogen før soloppgang og høre rådyrbukken brøle er en ubeskrivelig opplevelse.

Å komme seg tidlig opp er en nødvendighet dersom man ønsker flotte opplevelser. Og på denne tida er det mye rådyr å se. Og jeg kan se at rådyrbukken i større grad holder seg i nærheten av sin utvalgte på denne tida. Det er tydelig at noe er i ferd med å skje.


Men i disse dager starter bukkejakta, noe som jeg personlig ikke ser på som noe høydepunkt. Snarere tvert imot. Slik jeg ser det kan ikke naturopplevelse og jakt på noen som helst måte sammenliknes. Og en av mine flotteste naturopplevelser har jeg hatt i nettopp Gjøvdal, da jeg et lite magisk øyeblikk stod ansikt til ansikt med en flott rådyrbukk på bare 5 – 6 meters hold.


Det er også en helt egen stemning i skogen idet sola står opp. Og med det fuktige været vi har hatt denne sommeren blir det ofte liggende tåke i skogen til langt utpå morrakvisten.


Tidlig en morgen jeg var ute hadde jeg en spesiell opplevelse. Jeg snek meg ned i et skogholt i nærheten av et jorde der rådyra ofte beiter. Jeg tok opp en pinne fra bakken og begynte å gni den mot en trestamme, grafset litt i bakken samtidig som jeg gjemte meg så godt jeg kunne. Og jommen kom ikke rådyret løpende rett mot meg. Jeg så for meg et virkelig nærmøte med den flotte bukken. Men da den kom i nærheten virket det som den fikk snusen av meg og forsvant.
Uansett var det en flott opplevelse, og moro å se at lokkingen virket.



En annen morgen var jeg ute sammen med Miroslaw Kuba som opprinnelig er fra Tsjekkia, men som har bosatt seg i vakre Gjøvdal. Han hadde med seg en lokkefløyte for rådyr. Vi fikk også denne morgenen se to dyr. Men det ble ikke mye respons på lokkinga. Men selv om man ikke bestandig får det man er på jakt etter, så er det utrolig spennende å vite at mulighetene er der.


Senere samme morgen kjørte vi en tur for å forevige noe av kulturlandskapet før tåka lettet.
Det har vært noen flotte dager i Gjøvdal med mange opplevelser. Og det dukker garantert opp flere innlegg i tida som kommer.

lørdag 6. august 2011

Fugleliv på Blefjell

Har ikke vært mye aktivitet på bloggen i det siste for min del. Grunnen er rett og slett at jeg har hatt en sommerferie med mye tid i skog og mark, og lite tid foran pc skjermen. Turene har stort sett gått til kjente og kjære plasser på sør og østlandet. Jeg begynner med en tur til Blefjell for ca en måned siden. Jeg og Fredrik Stige dro fra Sandefjord tidlig 8. juli. Og allerede før klokka hadde passert seks hadde vi fått våre første bilder. Et rådyr stod og beitet på et jorde, våt i pelsen etter en fuktig natt.


Så bar det innover i landet, og noen få timer senere hadde vi parkert bilen og var klare for å ta bena fatt. Blefjell lå badet i sol, og personlig gledet jeg meg stort til å tråkke innover i det flotte fjellområdet for første gang. Vi gikk inn fra østsiden av fjellområdet i retning Eriksbu, ei hytte som hvem som helst kan benytte seg av, og en Lirype hilste oss velkommen på veien opp.


Vel framme ved hytta, satte vi fra oss sekkene og tok oss noen minutter. Innsektene svermet rundt oss, og jeg fant fort ut at t-skjorte og kortbukse ikke er å foretrekke under slike forhold. Noen som derimot satte pris på alle innsektene var gulerlene som holdt til rett utenfor hytta. De trengte ikke anstrenge seg stort for å få i seg litt mat.



Etter å ha brukt litt tid på gulerlene, gikk turen til fjellområdet nord for Eriksbu. Skyene ble stadig tyngre og heipiplerka skulle snart få merke de første vanndråpene.

Vi visste at det var mulig å støte på villrein her oppe. Men det ble kun med sporene denne gangen. Heipiplerke og Steinskvett så vi til gjengjeld mye av, og flere ungfugler var også å se i terrenget. Himmelen ble stadig mørkere, og snart regnet det både på oss og på fuglene.


Dagen etter startet med sol, og utenfor hytta var gulerlene i gang med frokosten.

Denne dagen gikk turen sørover fra Eriksbu. Været var godt, men tåkedottene stod i kø, og det var til tider meget dårlig sikt. Heller ikke denne dagen fikk vi se villrein. Men vi fant flere flotte gevir i området. Ringtrost var det bra med i fjellet, og vi hørte ofte Heiloens sørgmodige pip.

Takker Fredrik for en flott fjelltur med fine opplevelser. Kan fort bli flere turer til dette området, da jeg med tid og stunder flytter til disse trakter.