søndag 30. desember 2012

Fra fjord til fjell... og takk for i år.

Siste halvdel av 2012 har jeg ikke vært veldig aktiv med kamera. Men har avsluttet året med noen fine turer både til kysten og til fjellet. Kysten utenfor Sandefjord byr på mange muligheter for naturfotografen, og jeg vil mene at Vestfold har noe av det flotteste kystlandskapet her til lands. Noe som helt sikkert har sammenheng med at det er her jeg har vokst opp…

 
 
 
 For å komme seg opp på fjellet må man dra litt lengre. Og for et par dager siden valgte jeg å ta turen mot Gaustatoppen. Veien fra Tuddal til Rjukan er vinterstengt, så jeg dro opp Bondalen på vestsida av Gaustatoppen. Og skal man komme seg over tregrensa derfra, må man ta beina fatt.

 
Så lenge det var scooterspor var det greit å ta seg fram. Men å gå med truger i løssnøen i bratte motbakker er ikke spesielt lettvint. Det ble en slitsom tur opp over tregrensa. Men når jeg først kom meg opp fikk jeg lønn for strevet.



 

 
Der oppe traff de første solstrålene Gaustatoppen, som for øvrig er utrolig vakker fra denne kanten. Skaren bar godt oppe på fjellet, og noen steder hadde mesteparten av snøen blåst bort. Så her var det lett å ta seg fram.

 

 
Turen ned var en ren nytelse. Bare å sette føttene foran hverandre, og så gikk resten av seg selv. Avslutter med et panoramabilde, satt sammen av 5 bilder.
Og ønsker med dette alle et riktig GODT NYTT ÅR!! …og takk for det gamle.


fredag 2. november 2012

En dag i bøkeskogen... og hjem til snø!

Bøkeskogen er et vakkert skue om høsten. Og lørdag for en uke siden brukte jeg en hel dag i bøkeskogen. Og det med storfint besøk fra eventyrskogen! Hans Jørgen hadde tatt turen fra Hvittingfoss.






Vestfold er kjent for sine bøkeskoger, og vi besøkte tre forskjellige bøkeskoger i løpet av dagen. Selv liker jeg godt bøkeskogen i møkkavær. Men jammen er den fin på godværsdager også. Det var fortsatt noen blader igjen etter vindens herjinger noen dager før. Og fargene var fortsatt på sitt beste.








Vi avsluttet dagen i den minste, men fineste bøkeskogen, og ble værende til sola sa takk for seg.




Når helgen var omme, bar det hjemover. Og kontrasten var stor fra dagen i bøkeskogen. De to siste bildene er tatt i hagen...


 
 
 

søndag 21. oktober 2012

Høst i Bøkeskogen

En liten tur i bøkeskogen på denne tida kan være en eventyrlig opplevelse. Og nå viser skogen seg fram i de flotteste farger.







 


 
 

søndag 30. september 2012

Bare en tur i skogen

Så var tiden endelig inne for en tur ut i naturen. Og valget falt på skogen rett utenfor døra. Man bør ofte ikke dra langt for å komme seg ut og finne roen. Og med Skrim Naturreservat som nærmeste nabo, har man store naturområder å boltre seg i.
 

Fredrik Stige kom fredags kveld, og lørdag stod vi opp til fullmåne og fint vær. Vi startet med en liten økt på foringsplassen i hagen, før vi tok turen litt høyere opp i terrenget i retning Stølefjell. Og her hadde høsten virkelig satt farge på omgivelsene.

 
 

Med skiftende skydekke endret lyset seg hele tiden. Etter noen økter med kamera og et godt måltid ute i det fri, gikk turen ned igjen. Vi avsluttet helgen med en ny fotoøkt på foringsplassen.

Takker Fredrik for en flott tur i skogen. Og nå blir det flere skogsturer utover høsten og vinteren.

fredag 21. september 2012

Med reven som nabo

I sommer har det ikke blitt mye tid til turer i skog og mark. Men etter å ha flyttet til Passebekk får jeg allikevel gode naturopplevelser hver eneste dag. Det er langt mellom menneskene der opp i skogen. Men alene er jeg ikke...

For et par dager siden stod et par elger rett utafor da jeg åpnet utgangsdøra. Og å sitte på trappa å følge med på nøtteskrikene som slåss om maten på foringsbrettet, omringet av en horde med kjøttmeis, er god underholdning.

Men én gjest har jeg fått et spesielt forhold til. En rev kommer daglig på besøk, og kommer gjerne helt bort til meg for å få seg en matbit. Og hiver jeg ikke ut mat, ja så setter den seg på bakbena og venter til den får.







torsdag 26. juli 2012

Uvær i Eventyrskogen

Har ikke vært mye fotoaktivitet fra min side i sommer, da jeg har måttet prioritere andre ting. Men jeg kjenner stadig lysten og savnet av å komme seg ut i skog og mark. Og noen småturer blir det innimellom, men da ofte uten kamera.
Men kamera var selvfølgelig med da jeg, for noen uker siden, besøkte Hans Jørgen oppi Eventyrskogen.



Tåka lå tungt over Eventyrskogen denne regntunge junidagen, noe som gjorde stemningen enda mer trolsk enn vanlig. Nøtteskriker er det mye av. Og ikke alle fuglene var like ryddige i fjærdrakta i regnværet. Ungene hadde kommet på vingene, og de maste fortsatt på foreldrene.






En annen fugl som hadde det travelt med mating, var flaggspetten. Først var den bare framme alene, men etter hvert torde også ungen å vise seg fram.




Ringduene er det ikke ofte å få nærkontakt med, men i Eventyrskogen er alt mulig. Tre duer så ut til å trives i området, og de kom på nært hold flere ganger.


Men det er ikke bare fugler i område. Vi fikk se både hare og rådyr på vei opp. Og ekorna trives også godt i Eventyrskogen.


Takker Tyrihans for nok en flott tur! Jeg kommer aldri tilbake fra Eventyrskogen uten gode naturopplevelser, uansett vær.

torsdag 28. juni 2012

Siste dag på Dovre: Snøværet

Så nærmet turen seg omsider slutten.  Jeg og Fredrik la oss nokså tidlig den siste kvelden. Og vi hadde ikke ligget lenge før vi hørte knatring på teltduken. Snø!? Det var nok bare en liten byge.

Men neida. Morgenen etter var det hvitt på bakken. Vi pakket sakene og gjorde oss klare for hjemreise. Og til vår store begeistring fikk vi sitte på med et par karer fra NINA, som var ute og overvåket fuglelivet.



Vi sparte fort en times gange på kjøreturen, og bestemte oss for å rusle en tur i området der jeg og Rune lå i telt for noen dager siden. Det ble en flott avslutning på turen, med mange spennende observasjoner også siste dag.



Jeg takker Rune og Fredrik for en flott tur på Dovre. Det var en uke med mange inntrykk og opplevelser. Og om ikke lenge er jeg sikkert på vei til Dovrefjell igjen.

onsdag 20. juni 2012

Dovre. Møtet med Boltiten

Så var Fredrik ankommet Dovre. Og jeg så fram til tre nye dager på Dovre. Fredrik kom sent torsdag, så vi tok første natta på en rasteplass ved veien. Men så fort vi våknet morgenen etter, tok vi bena fatt, og la i vei innover mot Snøhetta. Etter å ha funnet en flott teltplass med fin utsikt, tok vi et lite overblikk, og det gikk ikke lenge før den første moskusflokken var observert.

Senere bestemte vi oss for en lengre ettermiddagstur i området. Noe vi ikke skulle angre på… Etter en stund fikk vi se to Villrein. De var et stykke unna, men vi bestemte oss likevel for å gjøre et forsøk. Villreinen så vi ikke noe mere til, men plutselig stoppet Fredrik opp og pekte ned på bakken. Der, bare noen meter foran oss ruslet en liten fugl som virket helt uberørt av de to fotografene. Og den var ikke alene.



Boltiten har jeg kun sett en gang tidligere på trekket på en åker i Tønsberg. Nå fikk vi se den der den hører hjemme. Vi ålet oss rundt på bakken, og ble liggende stille i lange perioder i håp om å få den så nær som mulig. Og til slutt virket det som om vi var godtatt av fuglene. Jeg følte meg utrolig heldig der jeg lå og beundret de flotte fuglene.





Og så kunne kvelden bare komme. Vi ruslet tilbake til teltleiren i flott kveldslys, og vi hadde en stor opplevelse å snakke om. Og langt der nede feide uværsbygene over landskapet.

Dagen etter tok vi nok en langtur, og jeg begynte å merke det i føttene. Men vel vitende om at turen nærmet seg slutten, så var det bare å holde ut. Det betaler seg gjerne å gå noen ekstra km, og når nest siste dagen nærmet seg slutten, kunne vi krysse av for enda en ny art. Den flotte Fjellerka trippet rundt på bakken. Vi rakk så vidt å knipse noen bilder før den forsvant.


En siste dag gjensto av den ukelange turen til Dovre. Og den får jeg komme tilbake til senere.