onsdag 29. februar 2012

Lysspill i Snasahögarna

Klokka er halv seks søndag morgen. En liten snøbyge er det første som møter meg utafor stabbursdøra denne morgenen. Men det er meldt om godvær i innlandet, så jeg setter som planlagt kursen østover mot svenskegrensa. Og en drøy time senere setter jeg bilen fra meg langs veien, rett øst for Snasahögarna. Jeg spenner på meg trugene og legger i vei. Om ikke lenge nå så titter sola fram, og jeg vet hvilket fantastisk syn jeg har i vente.


Så kommer lyset og farger fjellformasjonene i lys rosa, og skydottene stryker forsiktig over Storsnasen. Jeg føler meg utrolig heldig der jeg står, som får oppleve sånt som dette. Og jeg synes med ett litt synd på dem som fortsatt ligger og sover, og på dem som ikke har evnen til å glede seg over slike øyeblikk. De skulle bare visst hva de går glipp av…



Etter å ha tatt noen bilder trasker jeg videre. Teleobjektivet er med denne gangen, og jeg legger turen innom de største treklyngene jeg finner, i håp om å få se noen ryper. Jeg har pleid å treffe på en del ryper her oppe, men i dag er det bare spor å se.

Det skal allikevel vise seg at jeg ikke er alene i fjellet denne dagen. Det er visst flere som vet å sette pris på dette flotte området. Og når man står og ser på menneskene som jobber seg sakte oppover fjellsidene i slike kulisser, ja så får man virkelig et inntrykk av hvor små vi mennesker egentlig er.

Lyset forandrer seg fra det ene øyeblikket til det andre, og slike forhold gjør det spennende å drive med naturfoto.


Til helga går turen til et annet flott fjellområde. Og kanskje får vi et glimt av moskusen…