onsdag 20. juni 2012

Dovre. Møtet med Boltiten

Så var Fredrik ankommet Dovre. Og jeg så fram til tre nye dager på Dovre. Fredrik kom sent torsdag, så vi tok første natta på en rasteplass ved veien. Men så fort vi våknet morgenen etter, tok vi bena fatt, og la i vei innover mot Snøhetta. Etter å ha funnet en flott teltplass med fin utsikt, tok vi et lite overblikk, og det gikk ikke lenge før den første moskusflokken var observert.

Senere bestemte vi oss for en lengre ettermiddagstur i området. Noe vi ikke skulle angre på… Etter en stund fikk vi se to Villrein. De var et stykke unna, men vi bestemte oss likevel for å gjøre et forsøk. Villreinen så vi ikke noe mere til, men plutselig stoppet Fredrik opp og pekte ned på bakken. Der, bare noen meter foran oss ruslet en liten fugl som virket helt uberørt av de to fotografene. Og den var ikke alene.



Boltiten har jeg kun sett en gang tidligere på trekket på en åker i Tønsberg. Nå fikk vi se den der den hører hjemme. Vi ålet oss rundt på bakken, og ble liggende stille i lange perioder i håp om å få den så nær som mulig. Og til slutt virket det som om vi var godtatt av fuglene. Jeg følte meg utrolig heldig der jeg lå og beundret de flotte fuglene.





Og så kunne kvelden bare komme. Vi ruslet tilbake til teltleiren i flott kveldslys, og vi hadde en stor opplevelse å snakke om. Og langt der nede feide uværsbygene over landskapet.

Dagen etter tok vi nok en langtur, og jeg begynte å merke det i føttene. Men vel vitende om at turen nærmet seg slutten, så var det bare å holde ut. Det betaler seg gjerne å gå noen ekstra km, og når nest siste dagen nærmet seg slutten, kunne vi krysse av for enda en ny art. Den flotte Fjellerka trippet rundt på bakken. Vi rakk så vidt å knipse noen bilder før den forsvant.


En siste dag gjensto av den ukelange turen til Dovre. Og den får jeg komme tilbake til senere.