torsdag 29. mars 2012

Møtet med Lappugla

Søndag for et par uker siden, var dagen da en av mine mange drømmer skulle gå i oppfyllelse. Jeg og Knut Børge dro for å finne ei lappugle som hadde vært sett i samme området i nesten en måned. Vi var på plass tidlig. På veien kjørte vi forbi både elg og rådyr. Nå var det lappugla som var i fokus.




Og etter et par timers venting, fikk vi endelig se den. Bare å få se dette dyret var en ubeskrivelig naturopplevelse. Og når man attpåtil får bilder man er fornøyd med, så kan man ikke annet enn å være fornøyd.




2011 var et godt år for lappuglene, og vi er ikke de eneste som har fått se lappugle denne våren. Men en annen drøm er å få treffe på denne ugla laaangt inn i de dype skoger.




Nå går turen hjem til Østlandet og Sørlandet der flere av skogens skapninger forhåpentligvis venter. Bilder av tiurspill og orrhanekamper svirrer allerede rundt i hodet…
GOD PÅSKE!!!!

lørdag 24. mars 2012

Fra Flom til Fjæreplytt

Atter en dag med regnvær er over. Og det har vært mange slike dager i det siste. Natt til fredag var begeret fullt. Stjørdalselva rant over sine bredder flere steder, og det er nok mange huseiere i området som har sitt å stri med i helga.


Jeg derimot, tok fredag morgen turen vekk fra vannmassene og satte kursen mot Tautra, med et lite håp om å få se fugler på trekk… og kanskje et glimt av sola. Tautra er et yndet sted for mange fuglekikkere, og øya ligger i Frosta kommune midt i Trondheimsfjorden.

Det første jeg fikk se da jeg ankom øya var en sel langt ute i vannet. Jeg tok det for gitt at dette måtte være en Steinkobbe, men da jeg kikket i søkeren, så jeg fort at denne virket større. Og jeg kom til slutt frem til at dette måtte være en Havert. En flott opplevelse, da dette er mitt første møte med denne selen! Og jeg så flere hoder lengre ut, men å få gode bilder var ikke lett.

Ingen fuglekikkere var å se denne dagen, og jeg setter bestandig pris på å få være litt alene. Regnværet holdt seg også unna til å begynne med, men de tunge skyene var faretruende nær. Og skulle jeg ha noen fuglebilder, så måtte jeg snart sette igang.



Tjeld var det mye av i området, virkelig mye. Men spesielt glad i nærkontakt er dem ikke.

Men jeg var heldig og fant en flokk med fjæreplytt i vannkanten. Og disse fuglene er ikke spesielt sky av seg. En flott opplevelse å komme så nær. Det ble stadig tettere mellom vanndråpene, men jeg rakk å få noen nærbilder av disse fuglene før jeg pakket ned fotoutstyret.







tirsdag 20. mars 2012

Sangsvaner i Kulturlandskap

Selv om det ligger snø på bakken i skrivende stund, ser det ut til at vinteren omsider har sluppet taket. Det er tydelig at våren er i ferd med å feste grepet, og man behøver ikke dra langt for å få gode naturopplevelser på denne tida. Sist lørdag valgte jeg å bruke fridagen rett utafor døra. Å bevege seg rundt i kulturlandskapet på denne tida av året kan by på mange flotte opplevelser.


Sangsvanene har inntatt åkrene her i Stjørdal, og på lørdag fant jeg en flokk på nesten hundre sangsvaner. Og så lenge jeg holdt meg i bilen, brydde sangsvanene seg lite om mitt nærvær. Med så mange sangsvaner samlet på en plass, blir naturopplevelsen desto mer intens. Noen letter, mens andre svaner kommer til.  Og lyden av alle disse svanene er også en opplevelse i seg selv.



Det er hyggelig å få besøk av disse fuglene i kulturlandskapet, og spennende å fotografere fuglene i dette miljøet. Men sangsvanen er en villmarkens fugl, og skal nok hekke på langt vakrere og mer bortgjemte plasser enn her i bondeland. Og når jeg sitter der og studerer fuglene på nært hold må jeg tenke tilbake på en tur jeg og min bror hadde for et år siden, da vi fant et par hekkende sangsvaner i et skogstjern langt inne i skogene i Härjedalen i Sverige. Det var andre kulisser det…


Man kan treffe på mye rart på denne tida. Og det var ikke bare sangsvaner på åkrene denne dagen. Jeg var også så heldig å få oppleve en liten flokk med tundragjess, som hadde slått seg ned i en liten dam.

Kulturlandskapet har mye spennende å by på. Bygninger kan også være spennende som fotomotiv. Og når menneskene ikke tar vare på dem, så er det naturen som tar over. Dette skjulet har nok sett sine beste dager.

torsdag 15. mars 2012

Elg i Vinterland

Ikke så mye nytt på fotofronten de siste dagene. Så jeg tillater meg å legge ut et par bilder fra en tidligere vinter. Og bildene er fra en tur i slutten av januar som jeg aldri vil glemme. Jeg og Fredrik Stige så mye elg og rådyr den dagen. Vi satt i utkanten av skogen med utsikt over et islagt vann.
Været var ikke mye å skryte av. Men at det var dyr i området, det var sikkert.



Det var betydelig lettere å ta seg fram på isen enn i skogen, og vi så flere dyr krysse isen i løpet av dagen. Og dette var den dagen da det var mulig å få både elg og rådyr i samme bildet.

Og når så mye dyr samles på et sted, så er det ikke fritt for at det blir litt uro i rekkene. Og elgene på bildet under ser ikke ut til å være spesielt gode venner. Dette bildet er tatt vinteren etter, da vi var litt mer heldig med været.

Nå ser det ut til at mildværet har kommet for å bli, og det blir nok lenge til elgen samles på samme måte.

søndag 11. mars 2012

Spennende spor i Snasahögarna

Dagen etter at jeg kom hjem fra Dovre, tok jeg igjen turen til fjells. Med mye regn og snøsmelting i lavlandet, er det deilig å kunne dra opp i høyden der det fremdeles er godt vinterføre. Jeg var oppe på fjellet i god tid før sola stod opp, og jeg spente på meg trugene til lyden av skrattende ryper.


Å se etter spor er bestandig spennende om vinteren, og det er ikke bare levende vesener som setter spor i landskapet. Når vinden feier over fjellviddene kan de flotteste tegningene dukke opp. Og kombinert med flott lys, kan det by på mange spennende motiver.



Etter en god tur opp i høyden, gikk turen ned igjen. Og til min store overraskelse fikk jeg nok en gang se spor etter jerv, bare to dager etter at vi fant jervespor på Dovre.


Det var også flere dyr som hadde satt igjen sine spor på fjellet. Både rypespor og harespor var å finne flere steder, ja… også mine egne trugespor selvfølgelig.


tirsdag 6. mars 2012

Moskus og dristig fotturist på Dovre


Sist helg fikk jeg og Knut Børge endelig somlet oss til en tur på Dovre. Jeg har etter hvert lagt bak meg en god del turer til dette området, og det er like spennende hver gang. Og vi skulle ikke gå lenge før vi kom over noe spennende. En jerv hadde satt igjen noen spor i snøen. En flott opplevelse bare å få lov til å krysse sporene til jerven, så tenk om man hadde fått se dette dyret i levende live... Knut Børge var selvfølgelig kjapt nede for å fotografere.


Moskusen er nok litt lettere å få øye på enn jerven. Men etter å ha sett at flere har hatt litt trøbbel med å finne dyr i vinter, så var vi allikevel ikke helt sikre. Men det skulle ikke ta lang tid før de første dyra var festet på brikka. Flere dyr gikk og beitet oppi steinura et stykke opp i fjellet. Hva moskusen får av næring ut i fra det tørre gresset de spiser på denne tida må gudene vite… Men spesielt godt ser det ikke ut til å være.

Vi var også så heldige å få et glimt av et enslig reinsdyr der oppe på fjellet. Men som Knut Børge også skriver i sin blogg, var det en fotturist som nok gjorde vel så mye inntrykk som møtet med både reinsdyr og moskus. På bildet under er det nesten ikke mulig å se mannen. Men med 500mm kan man klare å finne mannen langt oppe til høyre i bildet, og muligens klare å se ruta han har gått…


Vi valgte ski denne gangen, selv om føret nok passet bedre for truger. Men på de få flekkene med puddersnø var det en fornøyelse og stå på ski