søndag 11. mai 2014

Vårens Eventyr

Så nærmer vårens eventyr seg slutten for min del. I skrivende stund sitter jeg under ei furu på Skrim og tenker tilbake på turene jeg har hatt i løpet av påskeferien.
Det begynte med et par netter på tiurleik i Numedal. Og det er noe eget med stemningen på tiurleiken. Omgivelsene der leiken utspiller seg er jo et eventyr i seg selv.

 



 
 
Og når mørket faller på, og trostesangen blir avbrutt av tunge vingeslag i det tiuren inntar spillplassen, så er det ikke uten forventninger man kryper litt lengre ned i soveposen.




Så våkner man gjerne mens det fremdeles er mørkt, og tiuren har startet med den velkjente kneppingen. Og da er stemningen og opplevelsen på sitt aller beste. Og når man i tillegg får mulighet til å knipse av et par bilder, og ta disse gode minnene med hjem, så må vi kalle det en vellykket tur.














Men nå er det orrfuglen jeg prøver meg på. Var her en uke tidligere. Men jeg vil tro at den sterke vinden var årsaken til at det ikke ble så mye ut av spillet den dagen. Men nå derimot er det helt stille. Bare ravnene hører jeg et stykke unna. Og på myra rett nedenfor ligger fjæra strødd. Så at det har utspilt seg dramatikk her nede er sikkert. Men hva som skjer i morgen tidlig er det ingen som vet.





 
 
 
Så kom orrfuglene som forventet ned på myra. Slåss så fjæra føyk fram til klokka var kvart på fem, og da var det slutt. Noen forsvant, mens noen ble sittende i tretoppene å spille et stykke ut på morgenkvisten. En flott opplevelse fikk jeg uansett. Men å få bilde av orrfuglen ble vanskelig denne gangen. Da får man heller fotografere landskapet.