Mølen

Mølen er en del av en endemorene fra istiden, og er i dag norges største rullesteinstrand. Her finnes over 200 gravrøyser som man kan finne spredt rundt i dette landskapet, et landskap som ellers bærer preg av mye hardt vær. Mølen ligger ca 20 min fra Larvik sentrum, og fra Mølen kan man se rett ut i havet i sørvest.

Dette er også et yndet område for fugleinteresserte fra hele landet. Nesten hver eneste gang jeg har besøkt plassen, treffer jeg på en eller flere med teleskop over skuldra. Og visst er det mye spennende å se der ute. Og da er det ikke bare sjøfugl på tusen meters hold, men også små sjeldenheter som sitter rundt i de lave buskene, som med litt flaks, lar seg fotograferes på akseptabel avstand.

Av tettstedene i nærheten er det Nevlunghavn som ligger nærmest. Dette er en liten koselig plass helt ute ved havet. Tirsdag morgen tok jeg turen ned til havna i Nevlunghavn før sola sto opp.

Dro rett fra Nevlunghavn til rullesteinene på Mølen, og fikk med meg soloppgangen der. Og soloppgang og solnedgang på Mølen bør oppleves. Og når været står fra riktig kant, kan det bli ekstra fint her ute. Så bør jeg vel legge til, at en tur i saltvannsføyka på Mølen neppe er det beste for kamerautstyret, så derfor ble det satt av litt tid til vask i ettertid.

Fugleobservasjoner ble det dårlig med den dagen, men man tar hva man har, og denne gangen ble det pilfink!

Tilbake i Sondalsfjell

Har skrevet litt om denne plassen tidligere. Men det stopper meg ikke fra å skrive mer om den. For nå var tiden kommet for nok en tur til dette flotte skogsområdet.
Sist helg dro jeg, sammen med Odd, Håkon og Fredrik til Sondalsfjell Naturreservat. Vi startet tidlig på lørdag, og var godt inne i gammalskogen i god tid før sola stod opp. Planen var ikke mer avansert enn å finne oss en flott leirplass, rigge fotoutstyret og bare kose oss.

Og flott leirplass fant vi, ved et lite vann som heter Kroktjønn. (vannet på bildet over heter sondalstjønn). Og med Håkon som bålsjef, var vi garantert et flott bål og varme pølser. Så da var det bare å utforske skogen før kvelden kom. Spesielt mangfoldig dyreliv er det nok ikke i området, men vi traff da på noen orrfugler og observerte endel andre fugler den korte tiden vi tilbragte der. Et glimt av Fossekallen fikk vi også ved vannet der vi hadde leirplassen.

Senere på kvelden, når bålet var tent og maten spist, fikk vi storfint besøk. Etter flere forsøk på lokking, klarte vi til slutt å få kontakt med spurveugla. Og spesielt folkesky var den ikke, men muligens noget hissig pga av plystringen. Flott opplevelse var det i alle fall.

Men det store øyeblikket på turen for min del, var nok da Odd, litt senere på kvelden dro frem en pose med julemarsipan.... også i oktober da! Det var en knakende god avslutning på en lang dag i skogen!

Etterpå krøp vi ned i påsan og kunne ligge å nyte synet av en knallblå stjerneklar himmel og høre på lyden av stillhet fra de dype skoger.

Søndag morgen tok vi en liten økt med fotokamera, før vi startet hjemturen. Vi brukte et par timer før vi var nede ved bilen, og underveis observerte vi bl.a ferske elgspor og endel småfugl.

Det ble en knalltur, med fine opplevelser å se tilbake på.

Høsttur til Gjøvdal

I forrige uke var jeg og Fredrik S på hyttetur i Gjøvdal i Aust Agder.

At vi la feriedagene til vanlig hverdag angret vi ikke på. På de tre dagene vi vandret rundt i skogene traff vi ikke et eneste menneske, og det føltes som om vi hadde hele skogen for oss selv.

Men alene var vi slettes ikke. I løpet av den første dagen så vi både Kongeørn, Orrfugl, Elg og Rådyr. Nå skal det sies at jeg selv tilfeldigvis var en tur i skogen for å hente pinner til bålet idet kongeørna kom seilende under leirplassen våres. Så jeg fikk ikke noe glimt av ørna. Men på vei tilbake til hytta gikk vi rett på en elg som slapp oss så nært som ca 15-20 meter før den bestemte seg for å ta beina fatt. Og da hadde jeg fått min dose opplevelse jeg også.

Dagen etter ble nok en opplevelsesrik dag. Det startet da vi tidlig om morgenen satt rolig ved et myrområde og hørte orrfuglene begynne å spille. Og det gikk ikke lang tid før det boblet rundt oss på alle kanter. At orrfuglene spiller på høsten var vi klar over, men at det skulle bli slikt et leven hadde vi ikke ventet oss. På en av myrene talte vi så mange som ti orrhaner.

Videre derfra gikk turen til et nytt flott område som rommer store myromåder med hundrevis av små og store vann. Her slo vi leir rett ved et elveutløp, og kunne se fossekallen som stadig var opptatt med et eller annet. Deretter var det rett hjem til hytta for å hvile beina. For dette var en dag med mange timers fottur.

Siste dagen satt vi stort sett på samme plass for å prøve oss på en fossekall vi fant ved elva langs med veien, men uten hell denne gangen.

Alt i alt ble det en minneverdig tur med store naturopplevelser.

Og selv om de virkelige blinkskuddene på kameraet uteble, ville de uansett ikke blitt bedre enn de bildene vi sitter igjen med oppi hodene våre!

Takk for en knalltur Fredrik.

Høsten er her!

Nå er jeg ikke i tvil lenger. Høsten kommer i år også.

Denne helgen dro jeg og Odd til Skrim. Og med strålende vær, lå alt til rette for en fin helg i dette området. Høstfargene har for fullt begynnt å vise sine flotte farger.

Med mye nedbør den siste tiden, var vi spente på hvordan været ville bli. Men masse nedbør betyr nytt liv i de tørrlagte bekkene rundt omkring i skogen, og det var nok av flotte motiver å gå løs på.

En flott og behagelig tur, der vi brukte lite tid på lange gåturer, og mye tid på naturen vi hadde rundt oss. På de få timene vi var der observerte vi allikevel mye fugl. Kvinand, flaggspett, furukorsnebb, orrfugl, rugde, rødstrupe var noen av dem.

Sondalsfjell

Etter lengre tid med jobb og stress, var det deilig og igjen sette kursen til skogs. Jeg og Odd pakket sekken med god mat, og selvfølgelig var kamerautstyret med. Turen denne gangen gikk til Sondalsfjell Naturreservat i Telemark. Dette er et flott og urørt skogsområde, der eldgamle grantrær dominerer landskapet. Landskapet er kupert, med bratte skrenter og fuktige skar og kløfter der den trollske vegitasjonen henger over hodene våre.


Å spasere i dette området er en flott opplevelse fra start til mål. Enkelte steder får man nesten følelsen av å gå innendørs med vakre kulisser på alle kanter. Så kommer man til områder der landskapet åpner seg, og man kan se utover mot skogkledde åser. Området huser også små idylliske tjern og myrområder. Og det finnes også noen gamle seterplasser som setter sitt kulturhistoriske preg på landskapet. En av disse plassene heter Rønninsseter, som består av fem bygninger, der den ene av dem er rast sammen og i ferd med å bli spist opp av naturen selv.

Vi stoppet opp og ble værende en stund på denne flotte setra. Og da vi satt ned for å få i oss noe mat, kom to godt voksne, spreke damer gående på stien. Vi slo følge med dem et stykke innover i skogen, før vi igjen gikk hver for oss.

På veien tilbake stoppet vi igjen på setra for å ta flere bilder og for å få en pust i bakken. Og det var godt å ha et takutspring å stå under da regnet fosset ned.

Vi hadde en flott tur. Og det blir nok ikke siste gang vi besøker disse områdene. For her er det store områder som må utforskes. Her er det masse fin natur som må oppleves og fotograferes.

Øde Landskap

Ingenting er så deilig som å komme til en plass der man kan ha store skogområder helt for seg selv. Denne helgen dro jeg til en slik plass, der det skal godt gjøres å treffe folk. Og at det i løpet av et døgn denne helgen skulle komme 90mm nedbør, la ingen demper på stemningen.

Jeg dro fredags kveld etter jobb. Og på vei innover fikk jeg se både traner og fiskeørn. Om det så var på flere hundre meters hold, så var dem i alle fall der! Tidlig på lørdagen tok jeg beina fatt og ruslet oppover og innover i flott sørnorsk skogslandskap. Og som de hadde meldt, gikk det ikke lang tid før regnet fosset ned. Heldigvis var det, til å begynne med, perioder med opphold, slik at jeg rakk å forevige noe av den flotte naturen. For naturen der oppe er virkelig flott. Store myrområder med krokfuru og skrinne grantrær på alle kanter. Bratte fjellskrenter og hundrevis av små tjern og myrpytter. De større vanna der oppe huser både storlom, kvinand og svartand. Og elg ser jeg spor av rett som det er. Og er man riktig så heldig, så kan man få et glimt av hjorten også.

Jeg besøkte området for første gang i våres, og skjønte fort at det ble flere turer opp dit. Fra en og samme sitteplass kunne jeg observere kvinand, svartand, storlom, strandsnipe, fossekall, gjøk og orrfugl. Denne gangen derimot, var det ikke mye dyr å se. En og annen bokfink og en flokk med furukorsnebb var alt jeg så på turen. Men pøsende regn og vind som røsket i tretoppene var mer enn stor nok naturopplevelse for min del. Veldig fasinerende å være ute når været er som verst. Og i alle fall i landskap som dette.

På vei hjem, kom jeg over en liten fugleunge, som jeg mener må være måltrost. Den satt midt i veien nesten urørlig. Jeg knipset et par bilder før jeg forsiktig bar den opp i skogen. Fikk også se et rådyr som tok seg en lengre svømmetur.
En flott helg ble det. Og jeg gleder meg til flere turer i det samme området!

Vassfaret

Da tenkte jeg å blåse litt liv i bloggen igjen!
Er jo så mange flotte naturopplevelser som bør deles med andre!
Min siste utflukt var nå i helgen i følge med Håkon S og Odd L. Turen gikk til Vassfaret med planer om overnatting fra lørdag til søndag. Jeg var i Vassfaret i slutten av februar på workshop med Ole Jørgen Liodden, som holder til i disse traktene. Da var dalen dekket av snø, så det skulle bli spennende å se hvordan dalen ser ut om sommeren.

Vi dro med bil fra Andebu ca 08:30. Og med noen få stopp underveis var vi framme i vassfaret ca kl 12:30. Skogkledde dalsider og en krystallklar elv lå foran oss. Og vi holdt oss stort sett nede i dalen selv om en tur lengre opp i terrenget virket fristende.


Dette skulle være en tur med lite energibruk og mye energiinntak, så teltplassen vi valgte, lå bare noen minutter fra grusveien. Og mat og drikke hadde vi rikelig av.
Men med tusenvis av knott og klegg i lufta lar det seg vanskelig gjøre å slappe fullstendig av. Så litt vifting med armene og litt irriterende kløe måtte vi ta med på kjøpet.
Ble mye tid til både fottur, foto og litt bading i elva for å kjøle oss ned og holde innsektene på avstand.


Natta var helt topp for min del. Men da jeg stakk hodet ut av teltet på søndag morgen, tok det ikke lang tid før jeg var omringet og angrepet av tusenvis av blodtørste innsekter.
Vi pakket sakene og satte oss i bilen. Og på turen hjemover tok vi oss tid til mange stopp underveis. Været var grått, men det var flott å se dette landskapet i tykk tåke og regn også.



En flott og hyggelig tur hadde vi!!

Tranedans i Påsken

Torsdag 9. april satte fire spente fotografer seg i bilen, og satte kursen mot Hornborgasjøen i Sverige. Med på lasset var Håkon Skarsholt, Anders Selland, Fredrik Stige og meg selv. I bil fra Oslo, tar turen til Hornborga ca 5 timer. Vi dro tidlig på torsdag, og var framme i god tid før solen gikk ned, og dermed rakk vi noen bilder denne dagen også.

Fredagen var den dagen vi skulle tilbringe i kamuflasje ute på selve plassen der tranene holder til. Kl 0500 satt vi klare for fotografering og ikke lenge etterpå kom de første fuglene seilende mot oss i soloppgangen.

Det ble noen hektiske timer bak kameraet i morrasola. Flere og flere traner landet rett utenfor luka, og motivene ble stadig flere. Sammen med tranene kom også andre spennende arter som brunnakke, krikkand, laksand, sothøne, sangsvane med flere.

Kamuflasjene var 2m i lengden og 1m i bredden. Ikke den mest behagelige måten å tilbringe 16 timer på.

Men at kamuflasjene virket var det ingen tvil om. Vi kunne studere tranene på kloss hold, og mulighetene for nære portretter var store.

Når kvelden kom lettet tranene puljevis og forsvant ut i horisonten. Om kvelden drar tranene ut til havet og tilbringer natten ute i vannet for å beskytte seg mot rovdyr.

Lørdagen gikk med til å gjøre seg kjent i nærområdet. Vi brukte bilen, og kjørte rundt til forskjellige plasser. Og det var flere plasser som så ut til å være flotte for fotografering. Men vi valgte allikevel og kjøre til et litet idyllisk vann et stykke unne selve Hornborgasjøen. Her kunne vi observere både rev, hare og flere spennende fugler, deriblant Horndykkeren, som jeg for min del aldri tidligere hadde sett. Vi fikk noen flotte timer ved vannet før vi startet hjemturen ca kl 2100 på kvelden.

Tranene ved Hornborgasjøen tilbringer vinteren i Spania, og Hornborgasjøen er den siste plassen tranene samles før de sprer seg utover i skandinavia for å hekke. Grunnen til at tranene samles ved Hornborgasjøen er at det tidligere ble dyrket poteter i området, noen som tiltrekte seg de store fuglene. Når potetdyrkingen i området tok slutt begynta man å legge ut korn på området for at tranene fortsatt kunne bruke dette som rasteplass. Og i dag er dette en stor turistatraksjon i Sverige.

Naturens Kontraster (Skrim)

Hverdagen innebærer for min del, 9 timer daglig på grå asfalt, hektiske arbeidsplasser og mennesker på alle kanter. Men så kommer endelig fredagen igjen. Og atter en gang kan jeg la jobb være jobb, og komme meg ut i en verden der stress er et fremmedord.For i naturen går dagene som de pleier. Her går man ikke etter minutter og sekunder. Men om dagene går som de pleier er ingen dager allikevel like.Det fikk jeg og Håkon S erfare, da vi, tidlig lørdags morgen igjen tok turen til Skrim. Vi spente på oss skiene, og gikk inn i den flotte naturen med blå himmel og påskesol.Nå skal det nevnes at jeg ikke er noen dreven skiløper, og bedre ble det ikke med blytung ryggsekk og bakglatte ski. Det ble mange stygge fall den dagen ja...Men vi kom oss etter hvert inn til ei myr, såpass langt fra skiløypa, at vi var sikre på å få være i fred.

Etter mye god mat og en kopp varm kakao, krøp vi inn i hvert vårt telt og sa god natt.Sent på kvelden begynte det å blåse, og vi kunne ligge å høre vinden som suste i tretoppene. Og nå var vi spente på hvordan søndagen ville bli.På morgenkvisten stakk jeg hodet ut av teltet, og vinden hadde løyet. "Det ser ut til å bli like bra som igår!" sa jeg til mannen i naboteltet. Men jeg er nok heller ingen dreven meterolog, for en halv time senere lavet snøen ned, og de grønne teltene var snart dekket av hvit snø.

Men like fort som snøen kom, forsvant den igjen. Og vi kunne gå tilbake i det samme knallværet som dagen før.
Utrolig spennende å være ute i naturen, og få oppleve kontrastene der ute.
Hva hadde norsk natur vært uten sorger og gleder blant fugler og dyr.
Eller uten værskiftningene og lysforholdene.
Og hva hadde vel norsk natur vært uten alle årstidene, perfekt inndelt i fire perioder, alle med sine flotte særpreg.

Søndagstur til Skrim

Skrim er et stort naturreservat og landskapsvernområde syd for Kongsberg. Landskapet består av mye skog, flotte vann og myrer. For øyeblikket er landskapet dekket av snø...mye snø! Og forholdene var gode da jeg og to andre fotoglade karer, Håkon Skarsholt og Odd Lie, tok på oss ski og truger og trasket et stykke inn i landskapet.
Dagen begynte med tåke og fuktig vær, men utover dagen tittet sola fram og minnet oss straks om hvilken flott tid vi går i møte. Vi merket fort varmen fra sola, og stadig kunne vi høre lyden av snø som raste fra trærne rundt oss. Og dagen ble ikke dårligere da undertegnede vartet opp med egg og bacon på primusen.


Ekstra spennende synes jeg det var å komme inn i dette landskapet, da dette etterhvert kommer til å bli mine hjemtrakter. Jeg har nylig kjøpt hus i dette området, og ser fram til mange flotte turer og opplevelser i disse traktene.