I utkanten av myra lå en haug med fjær fra orrfugl. Hvem som var syndebukken vites ikke. Men det var ingen tvil om at det var en orrfugl mindre i skogen. Men det ble en flott ettermiddag og kveld i skogen. Et vendehalspar hadde tydeligvis slått seg ned i området. Og småfuglene sang på alle kanter. Vi la oss i hvert vårt telt, og senere på kvelden kom noen av orrfuglene nedpå for å spille. Slett ikke noen dårlig naturopplevelse å sovne til lyden av buldrende orrfugler. Og buldrende orrfugler skulle det bli dagen etter også.
Det var bra med fugl på myra, og noen var mer aggressive enn andre. Fuglene slåss så fjæra føyk. Og de ga seg ikke før sola stod høyt på himmelen. Jeg blir aldri lei lyden av orrfuglenes tsjooing og buldring. Og hadde det ikke vært for at man har noe som heter hverdag og plikter, ja så hadde jeg helt sikkert ligget ute enda.
Takk skal du ha Hans Jørgen for en flott tur i dine flotte skogområder! Eventyrskogen skuffer aldri!