Lysspill i Snasahögarna

Klokka er halv seks søndag morgen. En liten snøbyge er det første som møter meg utafor stabbursdøra denne morgenen. Men det er meldt om godvær i innlandet, så jeg setter som planlagt kursen østover mot svenskegrensa. Og en drøy time senere setter jeg bilen fra meg langs veien, rett øst for Snasahögarna. Jeg spenner på meg trugene og legger i vei. Om ikke lenge nå så titter sola fram, og jeg vet hvilket fantastisk syn jeg har i vente.

Så kommer lyset og farger fjellformasjonene i lys rosa, og skydottene stryker forsiktig over Storsnasen. Jeg føler meg utrolig heldig der jeg står, som får oppleve sånt som dette. Og jeg synes med ett litt synd på dem som fortsatt ligger og sover, og på dem som ikke har evnen til å glede seg over slike øyeblikk. De skulle bare visst hva de går glipp av…

Etter å ha tatt noen bilder trasker jeg videre. Teleobjektivet er med denne gangen, og jeg legger turen innom de største treklyngene jeg finner, i håp om å få se noen ryper. Jeg har pleid å treffe på en del ryper her oppe, men i dag er det bare spor å se.

Det skal allikevel vise seg at jeg ikke er alene i fjellet denne dagen. Det er visst flere som vet å sette pris på dette flotte området. Og når man står og ser på menneskene som jobber seg sakte oppover fjellsidene i slike kulisser, ja så får man virkelig et inntrykk av hvor små vi mennesker egentlig er.

Lyset forandrer seg fra det ene øyeblikket til det andre, og slike forhold gjør det spennende å drive med naturfoto.

Til helga går turen til et annet flott fjellområde. Og kanskje får vi et glimt av moskusen…

Vår i Trøndelag

Ikke mye bilder fra denne kanten i det siste. Men tenkte jeg måtte formidle noe av den flotte vårstemningen som har vært i Trøndelag i helga. Lørdag tok jeg og Endre turen ut til kysten rett nord for Stjørdal. Og det var godt å kjenne bar mark under føttene igjen.

Jeg liker vinteren godt jeg. Men en får liksom litt ekstra energi når våren og varmen kommer. Og dette gjaldt tydeligvis Endre også. Det ene øyeblikket stod han og fotograferte toppmeisen, det andre øyeblikket var han selv å finne der oppe i furutrærne.

Når kvelden kom tok jeg turen til Auran sammen med Kim. Her fikk vi utnyttet det siste glimtet av lys til å forevige en liten flokk sangsvaner.

Så kom skyene og la seg tungt over Trondheim på andre sida av fjorden.
Om våren klarer å feste grepet er vel heller tvilsomt her i Trøndelag. Men en liten forsmak på hva vi har i vente fikk vi i alle fall.

Søndag gikk turen til Sverige. Der var det ikke mye som minnet om vår. Bilder derfra kommer i neste innlegg.

Et sted å slappe av!

Et sted i Trøndelag, langt inn i skogen, har jeg laget til en liten foringsplass. Jeg begynte seint, så spesielt mye fugler er det ikke, og det kommer det vel heller ikke til å bli. Men dette får være en plass for rekreasjon og stille stunder. En plass å rømme til når hverdagen blir hektisk. Og hvem vet… Når man først sitter der, ja så kan det jo hende det dukker opp noe. Søndag morgen dro jeg opp dit for å se etter spor og slappe litt av. Oppe på myra hadde sola akkurat begynt å farge himmelen i rødt, og jeg ble sittende i utkanten av myra for å nyte øyeblikket.

Så hoppet jeg inn i teltet, i håp om å få se dyr. Og riktig nok fikk jeg litt besøk på morrakvisten. En enslig nøtteskrike kom og forsynte seg av mandlene. Og et ravnepar holdt et luftshow jeg ikke har sett maken til tidligere. Hva kunne grunnen være til denne spesielle atferden? Ravnene hekker tidlig, så kanskje var det allerede nå et første tegn på at hekkingen snart er i gang. Også hønsehauken fikk jeg se på tur tilbake. Og spor etter elg, rev og hare var å finne overalt. Kanskje blir teleobjektivet med neste gang…