Snasahøgarna: Ryper i Vinterland

Jeg gleder meg like mye over denne tida hvert eneste år. Og det er gjerne orrfugl og tiur som er i fokus. Men når veien til orrfuglleiken foreløpig ikke er i kjørbar stand, så må man ty til andre reisemål. Og sist helg gikk turen nok en gang til våre naboer i øst.

Jeg har etter hvert lagt bak meg mange turer til Snasahögarna. Og denne gangen dro jeg og Kim til Storulvån Fjellstasjon. Dette er et populært utgangspunkt for turer i fjellet, og vi var ikke alene i fjellet denne dagen. Men selv om jeg liker meg best alene i naturen, så kan mennesker i fjellet by på mange spennende motiver.

Men det er ikke bare mennesker som beveger seg i området. Rypene virker å være svært aktive på denne tida. Og ryper er absolutt en fullgod erstatning når orrfuglene uteblir.

Hvor mange ryper vi så på en dag er vanskelig å si. Men den største flokken vi så, var på over 30 ryper.

Jeg har lenge ønsket meg bilder av rype i vinterdrakt. Og en av fuglene lot dette ønske bli til virkelighet, og slapp meg ganske nært. Litt brune flekker på halsen vitner om at vinteren snart blir til vår, og kanskje blir det flere ryper i tiden som kommer.

Selv om det fortsatt ligger mye snø i området, så er det ingen tvil om at det våres her oppe. Dagene er lange, og når sola først kommer fram, så varmer den godt.

Elvene blir stadig større, og før vi drar tilbake for denne gang fikk vi se to fossekaller, som holder til i elva på bildet under. Kanskje er også de i gang med å stifte familie.

Orrfuglleik uten orrfugl

For tredje året på rad, dro jeg og Rune til Gjøvdal for å få med oss årets orrfuglleik. Skjærtorsdag dro vi oppover. Og da vi på vei opp til myra møtte på fire orrfugler, steg nok forventningene noe. Det var grått og trekkfullt til å begynne med. Men utpå kvelden stilnet været og ga oss en flott kveld ute.

Perleugla hørtes så vidt om natta i følge Rune. Selv sov jeg konstant fra vi la oss til klokka var omtrent to. Rundt kl 04 hørte jeg de første orrfuglene. Og litt senere hørtes en orrfugl som landet ikke langt unna. Det var fremdeles mørkt, så jeg valgte å bli liggende i påsan. Men da lyset kom, var ingen orrfugl å se.

Vi valgte heller å kjøre nedover i dalen for å ta noen landskapsbilder. Og vi startet der elva Gjøv har sitt utspring øverst i dalen.

Etter hvert dro vi lengre ned i dalen. Og på veien nedover møtte vi snøværet som var meldt. Og det ble brått slutt på vårfølelsen vi hadde noen minutter tidligere.

Vi bestemte oss til slutt for å hente teltene som stod igjen oppe på orrfuglmyra og sette kursen hjemover.

Det snødde tettere og tettere, og landskapet var til slutt ikke å kjenne igjen fra slik det var kvelden før. Orrfuglleik i slikt landskap hadde gjort seg. Men med lite aktivitet og blaute liggeplasser, var det like greit å komme seg hjem. Og vi hadde en kjempeflott og vellykket tur. Det eneste som manglet på orrfuglleiken i år var orrfuglene.
Men å tilbringe de siste feriedagene sammen med familie og venner er slett ikke bortkastet tid.