Så var dagen kommet for mitt andre forsøk på orreleiken, og
kanskje siste for i år…
Det var mindre snø i terrenget nå, og det var fint å ta seg fram. En halvtime
etter ankomst sto teltet klart. Og på en liten stol på utsiden satt
undertegnede og nøt vårkvelden.
En reinsdyrsflokk gikk og beitet i utkanten av myra på andre
sida, trostene sang med sin dype og klare røst, og det var ikke så mye som et
vindpust i lufta. Bare denne kvelden i seg selv var verdt turen. Bedre kan man
neppe ha det.
Kvelden ble avsluttet med en rusletur langs den
stilleflytende elva som renner gjennom myra. Og med ro i sjela krøp jeg ned i
påsan, spent på hva som ventet dagen etter.
Og allerede kl 0300 ble jeg vekket av vingeslag og buldring
foran teltet. 10 fugler kunne jeg se, og makan til liv på en orreleik er det
lenge siden jeg har sett. Fuglene bakset og slo så fjæra føyk.
Da lyset var brukbart var de fleste vekk. Men
noen ble værende igjen. Og om bildene ble preget av litt støy, så var dette
uansett en stor opplevelse. Slik opplevelser kan ikke beskrives med ord. Det må
bare oppleves!