Siste dag på Dovre: Snøværet

Så nærmet turen seg omsider slutten.  Jeg og Fredrik la oss nokså tidlig den siste kvelden. Og vi hadde ikke ligget lenge før vi hørte knatring på teltduken. Snø!? Det var nok bare en liten byge.

Men neida. Morgenen etter var det hvitt på bakken. Vi pakket sakene og gjorde oss klare for hjemreise. Og til vår store begeistring fikk vi sitte på med et par karer fra NINA, som var ute og overvåket fuglelivet.

Vi sparte fort en times gange på kjøreturen, og bestemte oss for å rusle en tur i området der jeg og Rune lå i telt for noen dager siden. Det ble en flott avslutning på turen, med mange spennende observasjoner også siste dag.

Jeg takker Rune og Fredrik for en flott tur på Dovre. Det var en uke med mange inntrykk og opplevelser. Og om ikke lenge er jeg sikkert på vei til Dovrefjell igjen.

Dovre. Møtet med Boltiten

Så var Fredrik ankommet Dovre. Og jeg så fram til tre nye dager på Dovre. Fredrik kom sent torsdag, så vi tok første natta på en rasteplass ved veien. Men så fort vi våknet morgenen etter, tok vi bena fatt, og la i vei innover mot Snøhetta. Etter å ha funnet en flott teltplass med fin utsikt, tok vi et lite overblikk, og det gikk ikke lenge før den første moskusflokken var observert.

Senere bestemte vi oss for en lengre ettermiddagstur i området. Noe vi ikke skulle angre på… Etter en stund fikk vi se to Villrein. De var et stykke unna, men vi bestemte oss likevel for å gjøre et forsøk. Villreinen så vi ikke noe mere til, men plutselig stoppet Fredrik opp og pekte ned på bakken. Der, bare noen meter foran oss ruslet en liten fugl som virket helt uberørt av de to fotografene. Og den var ikke alene.

Boltiten har jeg kun sett en gang tidligere på trekket på en åker i Tønsberg. Nå fikk vi se den der den hører hjemme. Vi ålet oss rundt på bakken, og ble liggende stille i lange perioder i håp om å få den så nær som mulig. Og til slutt virket det som om vi var godtatt av fuglene. Jeg følte meg utrolig heldig der jeg lå og beundret de flotte fuglene.

Og så kunne kvelden bare komme. Vi ruslet tilbake til teltleiren i flott kveldslys, og vi hadde en stor opplevelse å snakke om. Og langt der nede feide uværsbygene over landskapet.

Dagen etter tok vi nok en langtur, og jeg begynte å merke det i føttene. Men vel vitende om at turen nærmet seg slutten, så var det bare å holde ut. Det betaler seg gjerne å gå noen ekstra km, og når nest siste dagen nærmet seg slutten, kunne vi krysse av for enda en ny art. Den flotte Fjellerka trippet rundt på bakken. Vi rakk så vidt å knipse noen bilder før den forsvant.

En siste dag gjensto av den ukelange turen til Dovre. Og den får jeg komme tilbake til senere.

Fuglelivet på Dovre

Dovre er ikke bare moskusens rike, men også et fantastisk område når det gjelder fugl. Tredje dagen fant jeg og Rune en plass på kartet som vi hadde lyst til og utforske litt. Vi gikk ikke langt fra veien denne gangen, før vi slo opp teltene. Mogopen, som jeg hadde håpet å få noen fine bilder av, var det mye av. Men alle sammen hang dem med hodet. Plantelivet i det hele tatt var nok ikke skikkelig i gang. Men vi fant en liten klynge med det jeg mener må være Fjellnøkkelblom.

En liten fjellbekk førte oss opp til et litt større vann. Og der det er vann, er det fugl. Og selv om vi ikke fikk bilder av alle, så fikk vi se en rekke spennende arter i området. Fuglene som dominerte var Løvsanger, Steinskvett, Heipiplerke, Gulerle og Blåstrupe. Ellers så vi blant annet Varsler, Myrhauk, Rødstilk, Krikkand, Siland, Stokkand, Brunnakke, Storlom, Møller og Gråtrost for å nevne noen.

Jeg er nok ikke alene om å ha Blåstrupa som en av mine favoritter. Og den var det overraskende mange av i fjellet. Har aldri før sett så mange av den. Og på morgenkvisten dagen etter gikk jeg meg en tur i området, og fikk til slutt mine Blåstrupebilder.

Siste kvelden med Rune fikk vi også prøvd oss på den flotte Rødnebbternen, før sola til slutt gikk ned. Så var det bare for Rune å vente på toget. Jeg for min del hadde fortsatt noen dager å se frem til i fjellheimen, og om ikke lenge var Fredrik Stige på plass på Dovre han også. Og møte med blant annet Boltit og flere Moskus håper jeg å få formidlet om ikke så lenge.

Morskus på Dovre!!

Siste søndag i mai satte jeg og Rune Olsen kursen mot Dovrefjell. Med i kofferten var utstyr for en uke i telt, og selvfølgelig forhåpninger om mange fine opplevelser. Og opplevelser skulle vi få. Opplevelser vi ikke kommer til å glemme med det første…

Vi la oss til ikke langt fra veien første natt. Og vi startet med en liten rusletur i området, før vi avsluttet kvelden under en fargerik kveldshimmel.

Så til dagen som vi sannsynligvis aldri vil glemme. Vi flyttet oss lengre inn mot Snøhetta, til dit hvor vi hadde sett moskus kvelden før. Vi slo leir. Og så var det endelig tid for å tilbringe kvelden sammen med en moskusflokk, slik jeg har gjort så mange ganger før. Men dette skulle bli en ny erfaring.

Vi gikk rundt den lille kollen, der dyra hadde tilhold. Rundt ti minutter senere løp vi det vi var gode for med en sint moskus i helene. Enda noen minutter senere stod vi noe betenkt og funderte på hvordan vi skulle ta oss forbi den over gjennomsnittet aktive moskusflokken, og tilbake til teltleiren.

Men etter en stund kom vi omsider tilbake til teltene. Og selv om vi fikk bilder av både Villrein og Grønnstilk fra denne plassen, valgte vi å dra med oss teltene litt lengre bort fra moskusflokken.

De neste dagene nøyde vi oss med å fotografere moskus langs hovedveien. Og det var godt å ha elva mellom oss. For også her viste moskusen aggressivitet.

Fuglelivet er også fantastisk på Dovre. Og i neste innlegg håper jeg på å vise frem en liten bit av dette fuglelivet. Også er småfuglene litt mer vennlige av seg…