Så var Fredrik ankommet Dovre. Og jeg så fram til tre nye
dager på Dovre. Fredrik kom sent torsdag, så vi tok første natta på en
rasteplass ved veien. Men så fort vi våknet morgenen etter, tok vi bena fatt,
og la i vei innover mot Snøhetta. Etter å ha funnet en flott teltplass med fin
utsikt, tok vi et lite overblikk, og det gikk ikke lenge før den første
moskusflokken var observert.
Senere bestemte vi oss for en lengre ettermiddagstur i
området. Noe vi ikke skulle angre på… Etter en stund fikk vi se to Villrein. De
var et stykke unna, men vi bestemte oss likevel for å gjøre et forsøk.
Villreinen så vi ikke noe mere til, men plutselig stoppet Fredrik opp og pekte
ned på bakken. Der, bare noen meter foran oss ruslet en liten fugl som virket
helt uberørt av de to fotografene. Og den var ikke alene.
Boltiten har jeg kun sett en gang tidligere på trekket på en
åker i Tønsberg. Nå fikk vi se den der den hører hjemme. Vi ålet oss rundt på
bakken, og ble liggende stille i lange perioder i håp om å få den så nær som
mulig. Og til slutt virket det som om vi var godtatt av fuglene. Jeg følte meg
utrolig heldig der jeg lå og beundret de flotte fuglene.
Og så kunne kvelden bare komme. Vi ruslet tilbake til
teltleiren i flott kveldslys, og vi hadde en stor opplevelse å snakke om. Og
langt der nede feide uværsbygene over landskapet.
Dagen etter tok vi nok en langtur, og jeg begynte å merke
det i føttene. Men vel vitende om at turen nærmet seg slutten, så var det bare
å holde ut. Det betaler seg gjerne å gå noen ekstra km, og når nest siste dagen
nærmet seg slutten, kunne vi krysse av for enda en ny art. Den flotte Fjellerka
trippet rundt på bakken. Vi rakk så vidt å knipse noen bilder før den forsvant.
En siste dag gjensto av den ukelange turen til
Dovre. Og den får jeg komme tilbake til senere.