Vår i Bøkeskogen

Pinsehelga for en uke siden tilbragte jeg hjemme hos mine foreldre i Sandefjord. Og litt fotografering ble det selvfølgelig tid til. Jeg har bestandig hatt sansen for kortreist natur, og har stor respekt for de fotografene som ikke trenger å dra jorda rundt for å få unike naturbilder.
Her i landet er vi så heldige at vi har fantastisk natur rett utafor døra, uansett hvor man bor.

Vestfold har mange flotte naturperler å by på. Bøkeskogen er uten tvil en av dem, og er særegent for dette fylket. De kanskje mest kjente, er bøkeskogen i Larvik og Gullkronene i Tønsberg. Men jeg har min egen lille favoritt hjemme i Sandefjord bare et par minutter fra der jeg har vokst opp. Her er det ryddig på skogbunnen og fin avstand mellom trærne. I tillegg er det også et par gravhauger i området. De fire første bildene er fra denne skogen.

De to siste bildene er fra bøkeskogen på Fokserød bare noen minutter unna. Dette likner mer på de store bøkeskogene i Larvik og Tønsberg. Og er det noe her i landet vi kan kalde for jungel, så må det jo være bøkeskogen om våren. Det er en utrolig flott opplevelse å vandre i disse skogene omgitt av grønne løv på alle kanter. Og de som ikke har vært i bøkeskogen, får ta seg en tur til Vestfold.

 

 

 

Tåkeheimen

Har vært noen fuktige dager i det siste. Og det gir en fantastisk stemning i skoglandskapet. Når tåka driver over åsene, da er det ikke vanskelig å finne roen og de fine motivene. Disse bildene er tatt fra min egen hage i går kveld.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I tiurskogen

Så ble det en tur i tiurskogen i år også. Det er en egen stemning her inne i tiurskogen. Det er som å være inne i et eventyr når man rusler rundt her inne, omgitt av høyreist gran, og en og annen furu. Spor på bakken forteller oss at det er her det foregår i de tidlige morgentimer. En liten skogsbekk deler området i to, og gjør det hele enda mer til et eventyr. Mon tro om vi skulle få oppleve tiurens vårspill i år også.

 

Og joda… Kvart på ti på kvelden hørte vi de første kraftige vingeslagene, og fugl nummer en inntok leiken. Selv sovnet jeg ikke lenge etter. Men en gang mellom tre og fire på morrakvisten braket de første to fuglene sammen i en heftig slåsskamp. Vi kunne så vidt skimte silhuettene mot en snøflekk på bakken.

 

Det var tydelig at det klaffet med tidspunktet i år, da vi plutselig fikk se røyene på bakken en stund senere. Fuglene hadde flyttet noe på seg siden i fjor, så drømmebildene uteble. Men for en utrolig opplevelse vi fikk allikevel. Takker Rune Olsen for nok en flott tur. Så dukker det nok opp noen bilder fra den kanten snart også.