Ei natt på Skrimtoppen

Så var det omsider klart for en telttur igjen. Det var for lit over en uke siden at jeg pakket sekken med telt og fotoutstyr, og satte kursen mot Skrimtoppen. Jeg liker godt å bruke nærområdet når jeg drar på tur, og det var planen denne gangen også. Skrimtoppen ligger på vestsida av Skrim Naturreservat. Turen opp fra Ravalsjø, der jeg parkerte bilen, er ikke så lang, men den er bratt. Og med noen ekstra kilo på ryggen, brukte jeg fort et par timer på turen. Men det var verdt slitet. En fantastisk utsikt åpenbarer seg i alle retninger idet jeg kommer opp, og her skal det bli godt å tilbringe natten. Veldig ofte når jeg ligger ute, legger jeg meg ved et vann, eller en annen plass nede i skogen. Men å legge seg på en slik høyde, gir en litt annerledes opplevelse, og andre motiver enn det jeg er vandt med.

Og det ble en fantastisk flott kveld. Sola passerte Gaustadtoppen, som jeg kunne skimte i horisonten, og gikk ned. Og sola hadde ikke mer en rukket å gå ned i vest, før månen tittet frem i øst. Det var fullmåne denne kvelden, og selv om det blåste litt der oppe, så la ikke det noen demper på den flotte stemningen.

 

 

 

 

Morgenen etter ble akkurat like fin som kvelden før. Og idet sola hadde tittet fram, startet jeg hjemturen. Og som punktum på den flotte turen, fikk jeg en flott opplevelse på veien ned, da jeg fikk se elgen på bare noen få meters hold. Nede ved Ravalsjø, hadde lyset akkurat nådd tretoppene, og det lå fortsatt igjen litt tåkedis over vannet.

 

 

 

 

 

Tilbake i Gjøvdal

Denne helgen var jeg omsider tilbake i Gjøvdal igjen. Og halv fem søndag morgen tok jeg meg en tur nedover i dalen. En slik tidlig tur har jeg tatt utallige ganger i denne dalen, og det byr bestandig på fine opplevelser og vakker natur. Det første jeg ser når jeg kommer ut på er et par elger som står nesten helt inntil veien og beiter. Og jeg rekker akkurat å ta et bilde ut av vinduet før de stikker til skogs.

Litt lengre ned kjører jeg inn en smal skogsbilvei, som snart ikke lenger er egnet for annet enn traktor. Men jeg tar sjansen likevel, finner en liten plass til bilen og rusler innover et område jeg liker godt. Her er furuskog og flotte myrområder, og innimellom dukker det opp små idylliske skogstjern. Og hvis nøkken finnes, så tror jeg det må være her jeg finner den.

Sola er i ferd med å treffe åsene rundt dalen. Og det er nok der den sitter… gjøken som jeg hører et stykke unna. Men nede på myrene har sola fortsatt ikke fått tak, og over tjerna og der elva renner stille, henger fortsatt tåka igjen og skaper den stemningen jeg er ute etter.

Har ofte drømt om å få se elgen ute på en av disse myrene og kanskje langs med vannet i det sola bryter igjennom. Og jeg fikk se elgen denne gangen, men dessverre et stykke unna de fineste plassene. Den var nok også litt skeptisk til fotografen, og viste dette tydelig ved å legge på ørene.

Etter hvert bikker sola åskammene, og lyset trenger inn til skogbunnen. Tåken forsvinner som… ja… som dugg for solen. Og på et blunk er det trollske og mystiske landskapet forvandlet til et landskap badet i sol med lystig sang fra trepiplerker og løvsangere.

 

Det blir nok flere turer til Gjøvdal denne sommeren. Og det blir nok flere tidlig turer som denne… Tidlig, tidlig på morrakvisten.

Tur i Trillemarka

Onsdag ettermiddag dro jeg sammen med Rune opp til gammelskogen i Trillemarka. Vi valgte Trilledalen som utgangspunkt denne gangen. En liten strek i regninga var det at siste del av grusveien var stengt på grunn av snø og teleløsning. Så litt tråkking ble det. Men når vi først kom fram og kunne slå leir, så var det rett ut i gammalskauen med kamera over skuldra.

Trilledalen er en nydelig liten dal omkranset av gammel granskog på alle kanter. Og ned fra åsene rundt renner små idylliske skogsbekker som vi brukte mye tid på i løpet av turen. Dalen ligger også veldig lett tilgjengelig, og det klarer seg fint med en dagstur om man ikke har bedre tid.

 

 

 

Selv om fugle- og dyrelivet ikke var all verden, så fikk vi allikevel med oss Rødstjert, Lavskrike og en del andre fugler som hører skogen til. Og landskapet og miljøet er noen steder som tatt rett ut av et eventyr. Skarpt sollys hele turen, gjorde selve fotograferinga litt vanskelig. Men her er muligheter for mange fine motiver i tiden som kommer. Og Trillemarka er et stort reservat, så det er mange kriker og kroker som skal utforskes.